Likegyldighet eller manglende engasjement?

Det er gått 14 dager siden Frivillighetssentralen og Kulturkontoret forgjeves forsøkte å samle tillitsvalgte og politikere til engasjement for større foreningsdeltakelse fra våre nye landsmenn.

Kveldens viktigste spørsmål var etter vår mening dette:

- Hvordan få til integrering og mangfold i idretten?

160 lag og foreninger, samt 14 politikere i Tjenesteutvalget, voksenopplæringen og noen innvandrere var invitert, foruten DT, Lierposten, NRK Buskerud og Liernett. For arrangøren og de innbudte, inklusive Liernett som eneste medierepresentant, var det en skuffelse at bare et-20-tall møtte. Svært mange gikk derfor glipp av det engasjerte foredraget til Morten Sandnæs som fortalte om idrettslig integrering i praksis.

To av de 14 representantene i Tjenesteutvalget, som var inviterte, møtte. Det er ikke særlig tillitvekkende. Det tyder på at den delen av den lokale kulturen ikke blir prioritert særlig høyt. Sentrale lokalpolitikere burde vært der. Og når minst tre av gruppelederne i Kommunestyret ikke visste noe om det planlagte møtet og heller ikke var invitert, ble det ekstra vanskelig å legge fram tanker for konkrete politiske beslutninger.

Kulturrådet, som hittil ikke ser ut til å ha jobbet med idrett som en del av det utvidede kulturbegrep, var heller ikke til stede. Men det mest kritikkverdige var at Idrettsrådet var fraværende, til tross for at de ble kontaktet og fikk velge dag og tidspunkt.

Det ble et møte for bare de få spesielt interesserte. Og det burde det ikke ha blitt. De som leste Liernetts artikkel fra møtet vil se at konkrete virkemidler er nødvendige for en positiv utvikling av integrering og mangfold innen foreningslivet i Lier. Morten Sandnæs i Vålerenga understreket at det er håpløst å tro at man skal lykkes med  integrering, uten en pådriver eller en koordinator.

Lier har en stor og ung innvandrerbefolkning. Lier, med sine cirka 100 nasjonaliteter, har mottatt mellom 70 og 80 barn under ni år de siste fem år. Som barn flest, ”hungrer” de etter å få delta i aktiviteter på lik linje med norske barn. I tillegg er det et ukjent antall enslige ungdommer som trenger veiledning og støtte for å komme inn det felleskap, som for eksempel idretten er.

Rådmannen fant ikke friske midler til en miljøarbeider for dette året. Men det bør være håp om at politikerne forstår behovet for en slik stilling så raskt som mulig, i god tid før neste budsjettbehandling.

I motsetning til mange nabokommuner og svært mange kommuner rundt om i landet har heller ikke Lier vært i stand til å rekruttere frivillige flyktningguider. Det lokale Røde Kors, som vanligvis rekrutterer disse guidene, har ingen til å ta seg av denne jobben. Det må være en falittærklæring for Lier Røde Kors som en lokalforening til en organisasjon med klare internasjonale mål --

Det er positivt at Arbeiderpartiets Bård Strand, blant annet, sier følgende: ”at for å bedre deltagelsen vil det være viktig at organisasjonene er bevisst åpne og inkluderende, i noen grad også oppsøkende, overfor nye grupper og individer. I Lier informeres alle nytilflyttede om bygdas ulike organisasjoners eksistens, men i liten grad om innhold og kontakttidspunkter etc. Det kan forbedres.

Vi ser dessverre få eksempler på at organisasjonene makter å oppsøke nye grupper. Det står ikke på viljen, men innsikt og evnen til å finne konkrete løsninger.

Det er også positivt at SV s Anita Drevdal uttaler dette helt konkret: ”Vi vil definitivt forsøke å bidra til opprettelsen av en slik stilling og jobbe videre med tanker om hvordan den bør se ut - hvem kan bygge nettverk, hvor kan midlene skaffes til veie etc.

Konkret er også Venstres Lars Ove Moldskred når han i et intervju med Liernett for vel en uke siden sa blant annet: ”Jeg tror en riktig satsing på dette området vil gi store og positive avkastninger. Det kan også være aktuelt med noe kartlegging av ønsker og behov blant utsatte ungdomsgrupper for å treffe bedre med integrering - og tilretteleggingstiltak. Forebyggende ungdomsarbeid er god kommuneøkonomi.
Noen av innvandrerungdommene som lett faller utenfor, kan ha psykiske utfordringer som krever en ekstra oppfølging”
Lokalpolitikeren Moldskred, som kjenner målgruppen godt via sitt daglige arbeid, sier dette: ”Vi taper alle i det lange løp på hver ungdom som ikke blir godt integrert i idrett og andre fritidsaktiviteter. Mange er kommet til Lier uten nær familie”

Da det såkalte Mangfoldsåret 2008 ble proklamert ble disse målene uttrykt:

å stimulere nye og eksisterende miljøer som arbeider med å fremme kulturelt mangfold.

å styrke etablerte kulturinstitusjoners samhandling med utøvere og publikum med minoritetsbakgrunn.

å utvikle det flerkulturelle perspektivet innenfor tiltaks- og tilskuddsordninger.

å etablere arenaer der de ulike aktørene kan utfordre hverandre.

Det er fine formuleringer og visjonære mål som vanskelig kan nås uten konkret målrettet satsing etter vår mening. Og hvilke konkrete resultater fikk vi i Mangfoldsåret? Innvandrere var svært godt representerte på bildeutstillingen på Bygdetunet.
Da utstillingen på Bygdetunet ble åpnet i juni 2008 skrev Liernetts medarbeider medarbeider følgende: ” Vi i Liernett håper dette skal bli noe mer enn en stillestående og traust utstilling à la dem som vi har sett så mange av før, at den skal få oss til å reflektere over det faktum at vi som nordmenn ikke utgjør flere enn det som er en akseptabel feilmargin hver gang inderne holder folketelling. I global sammenheng må vi nærmest betraktes som utryddelsestruet.”

Hver tiende innbygger er innvandrer. Nær 11 prosent av Liers befolkning er definert som innvandrere. Det bør engasjere oss alle, ikke bare Kulturkontoret og Frivilllighetssentralen og et fåtall mennesker –

Oslo Øst har en stor andel av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Vålerenga har gjort noe med det. Hva gjøres i Lier?

Vårt inntrykk er at integreringsarbeidet virker svært tilfeldig, personavhengig og lite målrettet. Det må være et felles ansvar å gjøre noe med dette, for både aktuelle virksomheter i kommunen, politikere og de frivillige organisasjoner. Og når rådmann og lokalpolitikere ikke vil prioritere lønnsmidler i kommunebudsjettet, bør foreninger, Kulturkontor og Frivillighetssentralen finne andre løsninger. Det kan jo finnes prosjektmidler --- Det er ingen grunn til å vente og se lenger --