Troen på enkeltmennesket.
Hun startet sin politiske karriere i Sandane Unge Høyre. Nå, nesten 40 år senere er hun Liers største kjendis. Troen på enkeltmennesket og personlig frihet under sosialt ansvar har vært ledesnorer i en lang politisk karriere. I dag er hun ordføreren som snakker med folk. Hun svarer på alle henvendelser og tar opp saker folk er opptatt av. Hun vant en knusende seier i det direkte ordførervalget i fjor. Lier-nett har intervjuet Ulla.
Foto: Thorvald Lerberg
Det var Liers tidligere ordfører, Olaug Granli, som startet ideen med å reise rundt med krakken for å treffe folk. Ulla videreutviklet ideen, og har siden 1996 snakket med nesten tusen mennesker på krakken. Det er kanskje lettere å ta kontakt når ordføreren sitter klar til en prat på kjøpesenteret.
- Jeg får et godt innblikk i hva som rører seg i bygda, hva folk flest er opptatt av. Folk tar opp ulike problemstillinger, alt fra enkeltsaker som gjelder dem selv personlig til storpolitikk. Noen ønsker bare å slå av en prat. Ikke alle problem som blir tatt opp kan løses, men svært mange saker har fått en lykkelig løsning etter å ha blitt tatt opp på krakken.
Det er også mulig å henvende seg skriftlig til ordføreren, enten pr. brev eller epost. Ulla legger stor prestisje i å være nær grasrota, i å lytte til og bli kjent med enkeltmennesker. De som kalte Ulla arrogant i forbindelse med debatten om Nordal og Oddeval skole, tenkte neppe gjennom hva som ligger i dette. Jeg kan vanskelig tenke meg at det finnes en ordfører i Norge, som i større grad har gjort det mulig for folk flest å ta opp små og store saker. Hun har også et godt forhold til media.
- Vår egen lokalavis, Lierposten følger godt med og dekker mye av kommunal virksomhet. Drammens tidende har Liersider flere ganger i uka og følger ellers godt med og dekker mye kommunal virksomhet. Lokale media kunne fokusert mer på det positive. Det er alt for ofte det negative trekkes frem, noe som kan gi et forvrengt bilde av virkeligheten.
Forbildene har vært mange – Jo Benkow, Kåre Willoch, kanskje særlig Jan P. Syse og Gro Harlem Bruntland. Alle politikere med fjellstøtt idegrunnlag og stor personlig integritet. Konservatismen har hele tiden stått i sentrum når Ulla har valgt politisk vei. Det betyr vekt på enkeltmenneskets frihet, men også ansvar. Det betyr vekt på tradisjon og verdigrunnlag. Da vi under valgkampen spurte Ulla om Lier er et godt sted å bo, svarte hun direkte.
- Ja, for de som vil noe.
Det dreier seg om troen på enkeltmennesket – den enkeltes ansvar for samfunnet, ikke bare samfunnets ansvar for den enkelte, eller som Høyre ynder å si det – Frihet under ansvar. Det er ikke bare idyll å være politiker i Lier. Denne våren har det rast debatter om skolestruktur. Foreldregrupper på Nordal og Oddeval luktet mulig nedleggelse, og politikerne har fått relativt klar beskjed om hva som gjelder. Ulla har lenge vært opptatt av skolen, og satt i skolestyret fra 1987- 1991. Hvordan stiller hun seg til debatten om skolestruktur i Lier?
- Lokalsamfunnsmessig ville nok den beste løsningen være å opprettholde ti skolekretser. Skolefaglig er jeg langt fra sikker på at de ti kretsene er et must. Dersom opprettholdelse av de ti kretser fører til en drastisk reduksjon av kvalitet og innhold i hele Lierskolen sett under ett, er vi nødt til å se på omstrukturering.
Ulla snakker varmt om Lierskolen, men er mer opptatt av innhold enn antall skolekretser. Hun påpeker at Lier har brukt mye penger på opprustning av skolebygninger og at dette har vært et kjempeløft for kommunen. En annen varm potet denne våren har vært prisen på hjemmetjenester. Den er nå justert ned på et lavere nivå. Ikke alle eldre har råd til å betale mye for å få hjelp hjemme, mens andre har god mulighet. Det er derfor riktig å differensiere betalingen i forhold til inntekt. Jeg tror også vi vil se en utvikling hvor også flere private tilbydere yter hjelp i hjemmene etter hvert som andelen minstepensjonister går ned. Jeg ser ikke noe galt i dette. Kommunen skal imidlertid være garantist for at alle får et tilbud om hjelp innenfor egen betalingsevne.
-Ikke alle eldre har råd til å betale mye for å få hjelp hjemme, mens andre har god mulighet. Det er derfor riktig å differensiere betalingen i forhold til inntekt. Jeg tror også vi vil se en utvikling hvor også flere private tilbydere yter hjelp i hjemmene etter hvert som andelen minstepensjonister går ned. Jeg ser ikke noe galt i dette. Kommunen skal imidlertid være garantist for at alle får et tilbud om hjelp innenfor egen betalingsevne.
Vi på Lier-nett har tidligere ropt høyt om miljøvernstatus i Lier. Vi har tatt opp alt fra Lierelvas tilstand, problemene med grunnforurensing og hvor lite urørt natur det egentlig er igjen i kommunen. Ulla påpeker at Lier kommune er stor, og at det aller meste av kommunen er ren. Det er også et poeng at kommunen nå jobber hardt for å rette opp i gamle synder. Det å legge bekken i rør under Sylling fyllplass er et eksempel på dette. Det skapes ikke lenger ny grunnforurensing og oppryddingen er i gang.
- Lier kommune dekker 302 kvadratkilometer. Det aller meste av dette er rent. Jeg har derfor ingen problemer med å stå for at Lier presenteres som et rent og pent sted. Kun en liten del av arealene er problemområder.
Tidligere i år kommenterte vi også at Lierelva på kommunens infosider presenteres som ”relativt urørt”.
- At Lierelva presenteres som relativt urørt, tolker jeg bl.a som at den er lite brukt av allmennheten. Det kan ha sammenheng med at den er nokså utilgjengelig. Den er lite regulert og det er lite kanalisering og omlegging. Riktig nok er det gjort mange inngrep i elva de senere årene.
Ulla påpeker også at kommunen bruker store ressurser på å overvåke vannkvaliteten. Det arbeides med å spore kilden til fosforforurensing, kloakkrameplanen og landbruket bidrar med å gjennomføre vårpløying på slake jorder. Som interessert i det lokale kulturlivet har jeg ofte observert ordføreren på tilstelninger utenfor normal arbeidstid. Jeg kunne ikke dy meg og spurte hvilke lokale utøvere hun personlig setter særlig pris på. - Uff dette var vanskelig! Det finnes så mange dyktige kulturutøvere i Lier at det er umulig å fremheve noen framfor andre. Hvis jeg skal nevne noen flotte konsertopplevelser med lokale utøvere, så er jeg veldig glad i korsang. Det er disse to korene jeg kjenner best fra konserter. Ulla sier hun setter stor pris på både Sylling sangkor og Lier kammerkor. En hver amatør er etter hennes mening dyktig ut fra egne forutsetninger. Hun er glad for at vi har en svært god kulturskole i Lier, og er sterkt i mot fylkeskommunens planer om å skjære ned ved musikk- dans og dramalinjen ved St. Hallvard vgs. I tillegg fremhever hun frivillige organisasjoners innsats.
- Jeg synes våre kulturpersonligheter får bra oppmerksomhet i media, særlig Lierposten. Lokalavisa er flink til å dekke kulturbegivenhetene i bygda. En av de herligeste forsidene jeg har sett i Lierposten var bildet av Liunggjengen da de hadde mottatt Lier kommunes kulturpris i fjor. Snakk om å kunne uttrykke glede ved kulturutfoldelse.
Ungdommen ved rockeverkstedet har følt seg motarbeidet av kommunen, men de har i alle fall ordførerens støtte. Hun sier det er viktig for Lier å ha et rockeverksted, men at det ikke er viktig hvor dette holder hus – så lenge det har sentral beliggenhet og gode bussforbindelser. I Ferien har ordføreren vært til Thailand. Resten av tiden er brukt i Sylling og Lier. Hun skryter av Lier som feriested. - vi har det meste her. Vannet i Holsfjorden er nå svært behagelig og et kveldsbad der hører med til ordførerens sommer. Nå venter jobben som ordfører. Kommunen har store utfordringer, og politikerne må prioritere som aldri før. Det er ingen hyggelig jobb å føre sparekniven, men i bunn ligger verdigrunnlaget. Tro på framtida, tro på at Lier er et godt sted å bo, troen på enkeltmennesket.