"Da klokka klang" - Lierskolen 200 år

Ordfører Ulla Nævestad og Stortingspresident Thorbjørn Jagland åpnet Skoleutstillngen på Bygdetunet

Stortingspresidenten

Thorbjørn Jagland fant lett tonen blant de mange liungene som satt på krakkene foran talerstolen ved den gamle Vivelstasdskolen. Det var denne bygningen som i 1807 ble gitt som gave fra kjøpmann og trelasthandler Caspar von Cappelen og ble i 1810 tatt i bruk som fast skole.

Jagland er liung med gammelt medlemskap i Liungen og skolegang på Hegg. Han var en habil skihopper og i talen ramset han opp en rekke bakker han hadde hoppet i, og tilårskomne menn blant tilhørerne mumlet med. Hadde han tatt dalen helt opp til Øverskogen, hadde vi kanskje fått et rungende talekor. Jagland antydet at han vel ikke var helt feilfri på skolen, men understreket at han hadde lært folkeskikk, og han så ikke bort fra at noe av den framgangen han hadde opplevd seinere i livet, skyldtes gode år på Hegg skole. Men spøk til side:
Jagland sa også noe om skole som en kampsak i ei tid med store sosiale forskjeller. Innholdet i skolen var viktig for i hvor stor grad vi skulle lykkes i å skape et mindre klassedelt samfunn. Skolen spilte en vesentlig rolle i selve nasjonsbygginga og sto kanskje fram som den viktigste offentlige institusjonen i nasjonalstaten. - Like muligheter for alle i skolen. Det var enhetskolen han snakket om, felleskolen der alle skulle få et variert og tilpassa tilbud. Men skolen skulle også være med på å bygge opp selvtillit og selvforståelse. - Vi har løftet fra bunnen av, sa Jagland.. - Det har ført til et høyt kunnskapsnivå som har tatt oss fra å være et fattig land i Europas utkant til å bli et av verdens beste land å bo i.

Ordføreren

Ulla Nævestad tok også fram skolehistoria, men der Jagland var alvorlig og snakket med et snev av patos, hadde ordføreren valgt en pedagogisk tilnærmingsmåte som gjorde at talen godt kunne forståes av elever helt ned i småskolen.. Hun valgte eventyrformen og sjangertrekket: Det var en gang, gikk stadig igjen. Vi fikk skolehistoria fra de eldste tider og fram til i dag. Og det på et språk vi alle forsto. Vi fornemmet liksom frøkna som hadde sittet hele natta på kvistværelset over skolestua og slitt med å finne en form til et vanskelig emne, slik at læringshungrige elever skulle forstå hvor fanatisk spennende skolehistorie er.

I Norge har det siden krigen vært enighet om de store linjene i skolepolitikken. Og verken Jagland eller Nævestad sa noe som kunne tyde på at ikke enhetsskoleprinsippet også i framtida skal være bærebjelken i norsk skole.

Vi skal ikke gi karakterer her, verken i form av bokstaver eller tall..Men bare si at talene var ulike i from, de var begge gode og de konkluderte med at skolen er viktig.