Torbjørn Jagland i Tranbyhallen
Det er nå sju år siden jeg skrev om en pedagog blant lærerne på Tranby
. Den gang var det biskop Sigurd Osberg som på en imponerende måte fikk elevene med seg fra sitt ståsted på en provisorisk scene i Tranbyhallen.
Nå var det Stortingspresident Torbjørn Jagland som på samme imponerende vis og på samme sted fikk 450 elever og et femtitalls lærere til å følge oppmerksomt med på interessante betraktninger i anledning FN-dagen.
I mer enn tretti minutter snakket han om det som opptar ham mest, internasjonal politikk. Han fokuserte naturlig nok på problemer de unge i salen vil stå overfor i framtida, problemer som alt i dag har avgjørende innflytelse på verdenspolitikken. Atomtrussel, fattigdom og terrortrussel, dette er noe av arven kommende generasjoner kan vente seg.
Han snakket om konflikter, og om hvordan de best løses gjennom samarbeid i internasjonale organisasjoner Forst og fremst gjennom medlemsskap i FN der FN-pakten og Menneskerettigheterkæringene er et fundament for grunnverdier i all mellommenneskelig aktivitet. Han kom inn på terroren og linken derfra til den desperate fattigdommen. Han så klimaendringen som et resultat av rovdrift på naturen og ønske om uhemmet materiell vekst. Han la inn episoder fra eget liv og rammet det hele inn med et par historier knyttet til et langt liv i internasjonal politikk. Og var i det helet tatt en god forteller.
Og Karakter : 5 blank + stormende applaus fra hjemmepublikum
( Om vi hadde gitt en sekser, ville nok noen mene vi hadde skjelet til tittelen, Stortingspresident, nest etter kongen.
Rektor Per Nordbø sendte med Torbjørn Jagland ei flaske "hjemmelaget".
Og musikken var ved tilrettelagt av David Rivelsrud - som valnlig når et arrangement trenger tonefølge ved Tranby skole
.