Hummer og kanari
Noen ganger er det vanskelig å se retningen for bare saker.
I dag var det første mai igjen. Arbeidernes dag for internasjonal solidaritet.De senere årene er dagen blitt skjemmet av nyliberale apekatter som sniker seg inn i toget med paroler mot skatt og slikt. Poenget er naturligvis å understreke at både arbeiderbevegelsen, dagen og solidariteten er død. Før demonstrerte bøndene ved å kjøre møkk, nå kommer motstanderen i form av femtekolonister med slips.
Jeg dro til Lierbyen på arrangement med Lier AP og Lier SV. Der var det ingen oppkomlinger med paroler mot billigere brennevin. Når sant skal sies var det nesten ingen der i det hele tatt. Rundt 50 mennesker hadde kommet seg på første mai- markering. Dette utgjør rundt en femtedels promille av Liers befolkning. Kanskje dagen er død?
Mest overraskende var det at ikke en gang kommunestyregruppene til nettopp AP og SV hadde funnet tid til å delta på sitt eget første mai arrangement. Kanskje brukte de dagen til å stelle i hagen?
I løpet av tre og en halv time fikk vi servert fire fine taler. Først ut var en ungdom fra SV som snakket om jordbærplukking og kampen mot nyliberalismen. Så kom ei dame fra SVs stortingsgruppe og fortalte om noen turer hun hadde hatt til Afrika. Et par fra AP snakket om alt mellom himmel og jord. Det virker som om dagen er en fin anledning til å ramse opp absolutt alle saker man synes er viktige, og med hele to damer fra tinget ble det ganske mange. Jeg var i og for seg enig med alle fire i det meste, men allerede nå har jeg stort sett glemt hva de snakket om. Reinsdyr på Hardangervidda og Sykehus på Gullag er kjempeviktig, men hva i all verden har de på arbeidernes internasjonale sak for solidaritet å gjøre? Stikkord fokus folkens. Der har dere forklaringa på at bare 50 møtte opp og at snittalderen var godt over AFP.
Faktisk var det de unge talerne som traff spikeren på hodet når alt kommer til alt. De fokuserte på truslene fra nyliberalister og markedsfriker – det er det som burde være fokus når 40 ansatte blir rasjonalisert bort fra Tomra og et samlet kommunestyre (bortsett fra Venstre) gjør så godt de kan for å holde negrene på avstand.
På første mai snakker man om alt fra reinsdyr til jordbær, klapper og synger.
Folk flest opplever å bli effektiviserte om dagen. Bruk av overtid og skiftordninger er blitt mer kynisk, og arbeidstakere blir behandlet som produksjonsmidler på lik linje med maskiner. Selv er jeg lærer og skal snart kjempe kampen mot KS som vil rasere arbeidstidsordninga vår og sette en strek over flere tiårs opparbeidede rettigheter. Hvorfor skal lærerne ha det bedre enn andre? Det skal vi ikke, men spørsmålet er mildt sagt snudd på hodet. Spørsmålet er egentlig hvorfor andre yrkesgrupper ikke skal ha det like godt.
Vi opplever i dag press mot sykelønnsordninger, pensjonsavtaler, overtidsgodtgjøring og blir tvunget inn i dårligere arbeidstidsordninger. I toget går noen med plakater for billigere sprit og lavere vannavgift – det er dette det handler om, ikke reinsdyr og jordbær. Vi har økt det private forbruket i Norge med 50% siden 1990 og 30% av befolkningen er i følge meningsmålingene mest opptatt av å øke det mer. (Lavere skatter og avgifter er en annen måte å formulere høyere privat forbruk på). Aldri har Ola Nordmann hatt så mye penger mellom hendene – vi er rikest i verden og nesten en tredjedel av oss mener det største problemet er at vi betaler for mye til fellesskapet.
Jeg er enig i det meste jeg har hørt første mai 2006. Problemet er at man ikke fokuserer. Når ikke en gang venstresidas kommunestyregrupper slipper riva og kommer på eget arrangement må noen heve blikket. Kanskje kan vi til neste år enes om at første mai ikke skal kastes bort på alle viktige saker, men fokuseres mot hovedproblemet.
For ordens skyld er liernett politisk uavhengig. Jeg skriver dette innlegget for egen regning og oppfordrer også andre til å gjøre det samme. Vi publiserer alle innlegg uredigert.
.jpg)
