Om å ta konsekvensen av et valg.

I kveld var vi på folkemøte om kulturskolen. Der fikk vi høre frustrerte foreldre snakke om demokrati, og lokalpolitikere som lovet å prøve så godt de kunne. Dette er ikke noe nytt fenomen, heller en del av vårt lokaldemokrati. Man har alltid for lite penger, og når budsjettdebatten har vært nok ganger gjennom mediekværna, kommunemølla og et par folkemøter, stilner stormen.

Glade politikere på folkemøte Foto: Thorvald

En av talerne i kveld (jeg husker ikke navnet) snakket om demokrati, folkestyre og det å representere noen, for anledningen oss i salen. Han foreslo videre at kommunepolitikerne skulle avstå sitt møtehonorar. Dette blir som å si at når det er lite penger i eldreomsorgen, bør vel legene avstå litt lønn. Jeg er egentlig mer tilhenger av sammenhengen mellom valg og konsekvens. Jeg er tross alt pedagog mellom skriveøktene på Lier-nett.

Arbeiderpartiet mener det var dumt å låne en halv milliard... Foto: Thorvald

Her kommer det; Når man går til valg, slik vi gjorde i høst, har man en del hensyn man må ta. Det er her du og jeg skal prioritere hva som er viktig for oss. Ønsker vi styrket privatøkonomi og bedre vilkår for næringslivet, eller ønsker vi et utvidet/ opprettholdt offentlig tjenestetilbud. Vi som valgte i Lier et par måneder tilbake, valgte i alle fall ikke det siste. Vi stemte inn representanter som hadde saker av typen ”mer igjen for pengene” og ønsket lavere skatter og avgifter over en enda lavere sko på plakaten. Ikke lokalt kanskje, men ting henger sammen, og man må flagge det man mener.

Når det gjelder kultur, var Lier-nett i kontakt med alle partier unntatt Arbeiderpartier. Summen var at alle mente dette var et naturlig sted å kutte nå, med unntak av SV. SV var tydelige på at de ikke kom til å støtte kulturkutt, men heller fleske til med eiendomsskatt. Jeg, du, vi og dere har valgt inn et kommunestyre som stort sett flagget kutt i kultur, nå må vi leve med vårt eget valg. Vi slipper eiendomsskatt, men kultursektoren skal barberes. Politikerne la ikke skjul på dette i valgkampen, og fortalte ærlig og redelig hvordan de mente floken skulle løses – det er ingen vits i å kjefte på dem nå.

Når det kommer til stykke finner man gjerne en løsning. Akkurat i dag lukter det litt kutt i administrasjonen, det lukter ny kamp om fritidsklubber og det lukter sterkt av økt foreldrebetaling i kulturskolen. Dette visste vi kom til å komme. Gilhusodden prosjektskole er død, leve viktigere oppgaver. Om noen år skal vi igjen velge kurs. Da kan vi enten ta på oss frakken og møte opp, eller sitte hjemme i sofaen og være uenige. Hva som skjer, hvem som vinner, hva jeg mener er viktig eller hva politikere sier på folkemøter interesser meg halv åtte. Vi visste hva vi valgte – nå får vi det!

Kjøpekraften øker. Snart skal vi i gang med tidenes julefeiring. Næringslivet har desperat prøvd å selge nisseprodukter i over en måned og folk reiser som aldri før. Når du ser på kontoutskriften neste gang, burde du kanskje stusse over hvorfor bunnlinja blir fetere og fetere, mens kommunen blir fattigere og fattigere. Man høster ikke lenger hva man sår, man selger olje, spekulerer på børsen og betaler så lite man kan til felleskassa. Kulturen får svi – lommeboka vår vokser, kom ikke å si at du ikke ba om det.