Hvor er makta?

Dette spørsmålet stiller ukens petitskribent, Tonje Evju, som selv er lokalpolitiker.

I 1980 hadde de syv stortingspartiene til sammen 461 000 medlemmer. I dag har de samme syv stortingspartiene litt under 200 000 medlemmer.

På 70 tallet var det omtrent 10 stortingsrepresentanter pr. ansatt stortingssekretær. I dag er det en sekretær pr. stortingsrepresentant.
Sjelden har vi vel sett en statsråd på tur uten en hærskare av folk rundt seg. Det er statssekretærer, personlige rådgivere og da mange som ikke er valgte, men ansatte for å bidra og styre statsrådene.

Antall ikke-valgte heldags-ansatte politikere, samt ansatte i administrasjoner er økt samtidig som det er et dramatisk bortfall av partimedlemmer.

Spørsmålene blir: - Hvor er makta og hvem har den?

- Er det de valgte politikerne?
- Er det partiene (SV, Høyre, Arbeiderpartiet etc.)?
- Er det de heldags-ansatte ikke valgte politikerne? 
- Er de ansatte i de forskjellige administrasjonene?

Tore Hansen er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forsvarer profesjonaliseringen av politikken. Han mener at heltidsansatte politikere er mer egnet til å styrke demokratiet og at amatørenes periode i styring av stat og kommune er forbi.

Jeg mener at det må være plass til Ola Nordmann i politikken. Ola Normann sitt sunne folkevett, lokale kunnskap, sitt store engasjement og interesse for eksempelvis idrett er avgjørende for å skape og utvikle god politikk. Jeg tror det er mye som går tapt i det øyeblikket hvor politikerne skal profesjonaliseres.

Men skal vi ha plass til Ola Nordmann i politikken må det må være ”noen” som sørger for at han får nok og riktig informasjon til å gjøre de riktige beslutningene.

Og da er jeg jo tilbake til utgangspunktet, er det Ola Nordmann som da har makta, er det partiet han tilhører eller er det ”noen” - de i administrasjonene eller ikke-valgte heldagspolitikerne – de som sørger for at han får informasjonen.
Jeg har ingen fasit svar på hvordan makta best mulig kan forvaltes eller med sikkerhet fortelle hvor makta er. Jeg kan bare gjøre mitt beste som lokal amatør politiker og forvalte så godt jeg kan – nettopp den makta jeg innbiller meg at jeg har.