En politiker blir til

Man kan tenke seg en person, mann eller kvinne, spiller ingen rolle, som er samfunnsengasjert, og vil gjerne være med på å gjøre vårt samfunn bedre.

Så vedkommende finner ut at man bør melde seg inn i et politisk parti, så vedkommende leser alle partiprogrammene, og velger sitt parti. Så etter og ha deltatt på lokale partimøter, så finner den lokale lederen av partiet, at vedkommende er noe å satse på i politikken. Og vedkommende blir ført på en sikker plass på partiets liste til kommunevalget, og vips, så er vedkommende valgt inn i kommunestyret.

Men som medlem av kommunestyret, så oppdager vedkommende noe rart. Vedkommende får nemlig beskjed av den lokale partilederen, at det er helt flott at man en engasjert for et bedre samfunn, men her gjelder det andre regler. Det som gjelder, er hva som kan sikre flertall i en sak, uansett hva partiprogrammet måtte mene eller ikke. Og det er hva som finnes av penger i kommunekassa. Så for å si det enkelt. Vedkommende har kommet til at det å melde seg inn i et politisk parti, var dumt. For det er med på å kvele engasjementet som folk flest har om samfunnet vårt. Så etter en periode i kommunestyret, har vedkommende fått nok, og melder seg ut av både kommunestyret og partiet.

For det er nå en gang slik, at folk som sitter i et kommunestyre, uansett hvilket parti, lever i sin egen verden, for så fort døra smeller igjen bak dem i kommunestyresalen, så går de inn i sin egen verden, for de tror de kan gjøre som de vil, de har ikke noe kontakt med verden utenfor. Og derfor så svarer de heller aldri på debattinnlegg i lokalavisa, de føler seg hevet over det.

Så det er derfor det er problemer med å få folk til å stille på lista til kommunestyret, for de aller fleste ser med avsky på den måten man går frem i den politiske verden. Så vedkommende som gjerne ville bli en politiker, sluttet fort å drømme om det. Vedkommende ble en passiv tilskuer som de fleste andre. Og snipp, snapp snute, så var det eventyret over.