Det enkle er ikke alltid det beste...

Fremskrittspartiet er god til å peke på problemene som folk møter i hverdagen. I sin praktiske politikk, derimot, er de ikke på parti med folk flest.

Dersom Frp får stor oppslutning ved årets valg vil de bli partiet som sikrer en fortsatt borgelig regjering, på samme måte som de har gjort i 4 år med Bondevik. Jeg tror at Frps oppslutning de senere år har mye å gjøre med partiets evne til å kanalisere hverdagslige frustrasjoner inn i politikken. Frp er flinke til å si ifra om ting som opptar folk og presenterer politikken i lett forståelige vendinger. Frp har på en dyktig måte fanget opp folks sinne og fortvilelse i møte med kriminalitet, dårlig begrunnede avgjørelser eller reguleringer som ikke passer dem. Frp vil forenkle lovverk og fjerne byråkratiske hindre i det offentlige system. Det handler om å gjøre tilværelsen mindre problemfylt for folk. Stikkord er frihet og forenkling.

Mange vil kunne støtte problembeskrivelsene, men de færreste av oss vil kunne støtte opp om Frps løsninger som synliggjør at de står på ytterste høyre fløy i norsk politikk.

Alle ønsker frihet og forenkling, men politikken blir først interessant når vi får på bordet hva som skal forenkles og hvordan frihet skal skapes. Fremskrittspartiet vil ’forenkle’ arbeidsmiljøloven og fjerne likestillingsloven. De faktiske forslag som fremmes går ensidig i retning av å svekke lønnstakernes rettigheter. Frp vil at lønnstakerne skal ta mer risiko og at bedriftseierne skal få mindre risiko. Altså mer frihet for noen på bekostning av folk flest.

Frp vil ikke ha felles (kollektive) tariffavtaler og synes at lønn og arbeidsforhold er en sak mellom den enkelte arbeidstaker og bedriften. Dette presenteres som frihet til å forhandle lokalt. I virkeligheten er dette å fjerne grunnlaget som mange faktiske frihetsreformer i Norge bygger på. Den femte ferieuka er for eksempel et resultat av kollektive tariffavtaler. Ferie gir økt frihet til å disponere egen tid. Det samme gjelder avtalefestet pensjon (AFP), som gir muligheter for å gå av eller trappe ned yrkesaktivitet i perioden mellom 62 og 67 år. Frp motarbeider AFP. Neste år skal hundretusener av lønnstakere i privat sektor få en skikkelig tjenestepensjon på linje med den som lønnstakere i offentlig sektor har. Slike forbedringer, som alle rent faktisk øker folks frihet og valgmuligheter, ville aldri blitt noe av om den enkelte lønnsmottaker måtte be sjefen sin om å få dem. Fremskrittspartiets politikk ville satt oss kraftig tilbake og bremset utviklingen mot mer frihet for folk flest.

Nøyaktig samme konsekvens har Frps skattepolitikk, hvor de arbeider for skattelette til de virkelig rike, mens folk flest, enten de er deltidsarbeidende eller heltidsarbeidende, får nesten ingen ting. Fra 2002 til 2005 fikk folk som tjente 250 000 samlet skattelette på 2700 kroner. Tjente du 500 000 var skatteletten 10 000. Folk som tjente 1 million fikk 19 000 og de som tjente fire millioner fikk 140 000 i skatelette. Siden folk flest ikke tjener mellom 1 og 4 millioner, må vi innse at Frp ikke stiller opp for folk flest, men går inn for å øke forskjellene på folk.

I pensjonspolitikken ser vi, igjen, det samme. Den enkle løsningen er at alle skal få minstepensjon i folketrygden. Resten må de ordne sjøl.

Under slagord om frihet, støtter Frp regjeringens opplegg for en privatisering av skolen. Privatskoler drevet av kommersielle aktører er allerede sluppet til i det som skal bli et framtidig skolemarked. Resultatet vil bli at barn av høy og lav i samfunnet ikke vil møte hverandre, slik de alltid har gjort i fellesskolen. Fremskrittspartiets privatisering er et opplegg for å skille sosiale grupper fra hverandre. Det er det ikke mye sunn fornuft i.

På alle disse områdene, bidrar Frps konkrete løsninger til å øke forskjellene mellom folk. Frps politikk skaper flere fattige. Det er ei fattig trøst med billig sprit til jul, for den som ikke har råd til å sende ungen sin på skoletur.

Når alt kommer til alt betyr politisk retorikk lite for folks hverdag. Det er løsningene, de konkrete vedtakene som Storting og regjering fatter som påvirker folks hverdag. I fire år har Norge vært styrt av Bondevik støttet av Frp.

Frp sier at de er til for folk flest. Det er ingen grunn til å høre på hva de sier, se heller på hva de gjør!