Kommentar til Tutta og Iren
Hei Tutta og Iren. Hyggelig at dere leser Liernettt. Her skal dere få min forklaring på hvorfor det jeg skrev fra valgmøtet på Liertoppen ikke ble som dere forventet eller håpet
Jeg har sjekket blokka mi for å finne ut hva jeg egentlig noterte i forbindelse med Siv Jensens besøk på Liertoppen tirsdag 14. august. Det var ikke noe i det hun der sa som atskiller seg fra det hun har sagt både før og etter Liertoppen, det er som en karusell, 25 øre år så går’n igjen. I så måte er hun ikke annerledes enn andre rikspolitikere som må møte opp for å kaste glans over åndsbrødre på lokalplanet. At hun mente det var lurt å stemme på Frp med Marcussen i spissen, burde vel heller ikke være en bombe.
Så jeg tenkte: - Herregud hva skal jeg skrive? Først prøvde jeg å lage en medley ut av alle honnørordene, retoriske gjengangere du gjerne finner i alle partier, men fikk ikke helt dreisen på det. Likevel forteller jeg gjerne hvordan jeg har oppfattet Fremskrittspartiet og hvordan min ryggmargsrefleks virker i forhold til partiet. Her kommer den litt uhøytidelige historien:
På midten av 60- tallet jobbet jeg på et hotell i Nord Trøndelag. Dit kom Anders Lange. Han skulle reise rundt i distriktet og snakke om partiet sitt. Jeg ble satt til å hjelpe politikeren med praktiske oppgaver på møtene. Han hadde en Opel varevogn med hund baki, og det luktet våt hundepels og tørrfisk i hele bilen. . På møtene kom det alltid mye folk. Dit kom de siste frie, de som ikke hadde tilpassa seg og dreiv rundt og susa uten klokke, med lusekofta på halv skakke og nedbrett på gummistøvla. Det var folk helt uten den coatingen av borgerlig dannelse som etter hvert hadde fått nordmenn til ligne europeere. Vi drakk lagerøl og prata om løst og fast. Om kvelden satt han i salongen, røkte krokpipe og leste avisen.
Så var det Carl Ivar Hagen, forskjellig fra Anders Lange, men ikke helt. I sammen med andre politikere var han ”the odd man out” Han var gutten i politikerselskapet som ble invitert fordi en annen hadde meldt avbud, og som mora derfor hadde strigla og dressa opp slik at det ble for mye av det gode. Han rett og slett skilte seg ut. Dette så folk flest, og ettersom vi har sympati for outsideren, tok omtrent 25 % parti for den veldressa og veltalende fyren på en god dag.
Og så kommer Siv Jensen til Liertoppen, folkelig i stilen, hilser på frammøtte og lirer av seg ei lekse med god mimikk og godt driv, litt Cowboylaila og litt småsinna katte. Hun levde liksom opp til forventningene uten at vi behøvde lytte så nøye til hva hun sa. Hun var så klart ikke blant makteliten, blant venstreradikalerne, fylte av unyttig kunnskap som gjorde dem kvalifiserte til en plass høyt på lønnstigen i statsregulativet, eller blant sosialdemokratene med uhemmet tro på materiell komfort, offentlige barnehager og gamlehjem, ei heller blant dannete oppkomlinger og formuende høyrefolk - passet Siv Jensen. Det var så du mest hadde lyst til å kjøpe noen bokser ”Lidløl”, ta med deg dama, finne en plass i sola og nyte godværet. Husk å kjøpe røyk!
Hei, Marcussen, hvordan er imagen?
Les også: http://www.liernett.no/?artikkel=1780
