Godt nyttår! Enig……?

Kommentarfeltet

Liernett er i ferd med å gå inn sitt sjuende år. Som nettavis er vi veteran. Om vi ikke helt har kapret dagsorden i Lier, har vi fått oppmerksomhet rundt en del saker som andre aviser kan misunne oss.

Det har blåst friskt rundt Liernett i år. Og slik skal det være. Vi har på ingen måte tatt mål av oss til å kommentere alt som foregår i Liersamfunnet. Det har vi ikke ressurser til. Men der vi har gått inn, har responsen vært overveldende.

For mange er det uvant å kunne legge ut en kommentar på en artikkel de har lest sekundet før. Meninger er tradisjonelt forbeholdt folk med en viss makt og status, og ordet skal gjerne gjennom en del sluser før det kommer på trykk. Holdningen har ofte vært: - Det går da ikke an for Gud og hvermann å ha meninger om hva som helst. I hvert fall får de å holde meningene sine for seg selv. Makan!

I kommentarfeltet har vi ofte sett et mønster i skriveprosessen. Folk går gjerne høyt ut, er alvorlige og legger vekt på det formelle. Ofte er det snakk om herskerteknikker. Det begynner gjerne med en ovenfra og ned holdning til det vi driver med, det overbærende klapp på hodet. Patronizing kalles det på engelsk. Men vi gikk ut med et ønske om å være ei vaktbikkje, har bitt oss fast og lar oss ikke riste løs der vi mener å ha noe å fare med. Og når vi stiller oss så lagelig til for hugg, er det bare rimelig at vi må tåle en del latterliggjøring og vrede.

Når vi hører ordene presseetikk og etiske retningslinjer, vet vi hvor landet ligger. Ordet etikk har en tøyelighet og fleksibilitet som lett gjør det til Norges lengste hvis vi også legger innholdsforståelsen til grunn.
Ettersom vi i Liernett har jobb ved siden av avisarbeidet, kan vi beskyldes for å drive ”butikk i butikken”. Hittil har utgiftene på Liernett langt oversteget inntektene. Men den dagen pengene strømmer inn, ser vi ikke bort fra at vi trapper ned på annen aktivitet til fordel for avisen.

Begrepet ”nummer to avis” har mistet noe av sin betydning etter at avismarkedet i Norge havnet på så få hender. Rent moralsk burde vi fått noen av de 360 000 kronene Lierposten mottar i årlig støtte fra staten. Da hadde vi hatt sjansen til å være en reell konkurrent til Mecom-avisen. Som ”nummer to avis” er vi med på å opprettholde det avismangfoldet pressestøtten var ment å skulle stimulere.

På den annen side er vi ikke så opptatt av synkende opplagstall, lån som forfaller på nyåret eller en aksjeportefølje som er i ferd med å bli verdiløs.
I et åpent kommentarfelt er det plass til forståsegpåere av alle slag. Mange har ofte vikarierende motiver for å gå inn i en debatt. Det er ofte lurt å ta noen omveier for å nå målet, men det kan da komme helt bort. I likhet med H.C. Andersens eventyr ”Keiserens nye klær”, der en liten gutt forteller sannheten, er det også gjerne en jordnær og fornuftig debattant i kommentarfeltet som finner sakens kjerne. Og i eventyret så vel som i Liernett, handler det om retten til å si det andre ikke vil høre.

Vi takker for den gode kontakten vi har hatt med dere gjennom året, og håper vi også i året som kommer vil være on-line med kritiske, våkne og interesserte lesere.

Godt nytt år fra oss i redaksjonen: Torger Almaas, Svend Asbjørn Sylling, Dag Frode Gulsrud og Thorvald Lerberg