Kritikk er noe dritt

Ukens petit er ved Siri Walen Simensen, Egge, reporter i ukebladet Hjemmet.

”Kritikk er noe dritt, og konstruktiv kritikk ikke et døyt bedre. Jeg hater kritikk!” Ordene tilhører en venninne av meg, og jeg har ledd mye av hennes måte å ordlegge seg på. Ikke mange tør å være like oppriktige. Det er helt sant, nemlig; kritikk er sårende og nedbrytende, samme hvor godt ment det er.

Begrepet konstruktiv kritikk er i seg selv en logisk brist. For når det snakkes om å kritisere eller bli kritisert, betyr det at en eller annen får en negativ dom. Ordet er i familie med et annet nedbrytende ord; å klandre. Hvordan kan det være mulig å klandre noen så det virker oppbyggende og livsbejaende?

Konstruktivt er jo positivt. Det betyr at noe virker fruktbart og gir nye impulser. Konstruktiv kritikk – eller å gi kritikk på en konstruktiv måte? Tror du virkelig at du lykkes med det? Pøh!

Vi vet det, alle sammen. Når vi klandrer eller kritiserer et menneske, er det sjelden oppbyggende for mottakeren, samme hva slags gode hensikter den som sender budskapet gjemmer seg bak. ”I beste mening”, sier vi, og bruker det som et argument for å gyve løs. Snakk om å lure seg selv!

I mediabransjen er vi eksperter på å kritisere. Valla, Yssen og mange flere får sine pass påskrevet. Som mottakere får de fleste problemer med å erkjenne sine egne feil. Stoltheten blir som et uoverkommelig fjell. Kanskje er det ikke så rart?

Så sent som i går fikk jeg høre at jeg er alt for utålmodig. Jeg – for lite tålmodig? For noe tull! Det er de andre som bruker alt for lang tid på ting – det må da være lett å forstå? Der og da er det lett å gå i forsvarsposisjon. Det gjør meg sint at mine nærmeste kritiserer meg, og det sårer meg hvis jeg får kritikk på jobben som dreier seg om min personlighet. De reaksjonene er en del av det å være menneske. 

Jeg er så fullstendig klar over mine svake sider og smertelig oppmerksom på mine svakheter. Så hvorfor må de minne på meg på dette til stadighet? Er det ikke nok at jeg sliter med dårlig samvittighet fordi jeg ikke er den jeg ønsker være – ? Vis barmhjertighet med et stakkars menneske!

I min jobb er kritikk en del av hverdagen. Hver uke går vi gjennom det den enkelte har gjort, og vi peker på hva som kunne ha vært gjort bedre. Det gjør at vi er blitt vant til å ta imot andres dom. I denne prosessen sparer ingen på kruttet, og du har ikke noe valg; du må tåle det. Det rare er at kritikk ikke lenger er så farlig når du får trening i å ta imot den. Målet er jo at vi skal bli bedre og lage et enda bedre blad, og det er motiverende. At kritikken går på fag og ikke person, gjør det enklere.

For noen dager siden leste jeg en bok om FEEDBACK. I den står det at alle mennesker har et behov for å bli sett på en positiv måte. Selv om voksne ikke lenger bruker ordene ”Se på meg nå”, er det ofte det vi ønsker å rope ut når vi er fornøyd med oss selv. Vi ønsker å bli sett for det vi gjør bra.

En måte å se andre på, er å ta med det som er positivt når du gir kritikk.  ”Jeg synes du er en flott og flink person, men akkurat nå er du gått over en grense”.  Eller: ”Jeg setter stor pris på deg fordi du er effektiv og arbeidsom, men av og til synes jeg at du er for lite nøyaktig i jobben du gjør”. De setningene liker jeg. Kritikk behøver nemlig ikke å være noe dritt. Blir du samtidig minnet på at du er verdsatt, er det tvert imot store muligheter for at du vokser på det.