Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: 6c7c8c3e4f65ab47792133a620d17d38

Vennene - vår valgte familie

Ukens petit er ved Siri Walen Simensen, Egge, reporter i ukebladet Hjemmet

I forrige uke var jeg i San Francisco i USA og landet midt i amerikanernes største ferie, Thanksgiving. Butikkene stengte og de tusen hjem ble fylt av familiemedlemmer fra fjern og nær. Er det nødvendig med en egen dag for å komme på hvor viktig familien din er? Tenkte jeg, og konkluderte med at det hele er svært amerikansk.

Vel hjemme i Norge har jeg likevel gjort meg noen tanker rundt fenomenet Thanksgiving, som er en ren hyllest til familiebåndene og de godene de fører med seg. Selv tilbrakte jeg dagen sammen med en tante, som hele sitt liv har bodd alene, og som ikke har familie rundt seg i sin hverdag i et annet land, på andre siden av kontinentet. Hadde ikke jeg kommet, ville hun ikke hatt planer for dagen. Hun uttrykte begeistring for at hun hadde en å feire med. Alle hun kjente var sammen med familien sin, og hun kunne likeså godt ha jobbet. Den inkluderende og forsonende feiringen får altså noen til å føle seg utenfor. Ikke nødvendigvis fordi de ikke blir bedt, men fordi de ikke vil trampe inn og forstyrre familieidyllen.

I vårt hjem har vi i mange år praktisert det utvidete familiebegrepet. For hva er familie i våre dager? Selvfølgelig er det foreldre, barn, besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner, men fordi samfunnet er blitt så mobilt, etablerer mange seg langt unna de personene de har blodsbånd til. Da dukker de opp – båndene som til forveksling kan likne på familiebånd – til vennene våre.

 Jeg har et knippe gode venninner, som jeg betrakter som min familie. Mine barn kaller dem tanter, og ser på dem som en naturlig del av vårt familieliv. Fordi jeg har snakket mye om dem, føler de at de kjenner dem godt, selv om de ikke ser dem ofte. Det gir trygghet å vite at de finnes. Når jeg har en dårlig dag, tar jeg en telefon eller avtaler å møtes til en lunsj. Samtalene med vennene mine får meg til å tenke positivt igjen.

Nyere studier viser at vennskap er en veldig viktig helsefaktor. I Australia har forskere kommet frem til at et godt nettverk av venner er viktigere enn familie og økonomisk suksess når det er snakk om tiltak som kan forlenge en persons liv. Jo eldre du blir, jo mer sant blir dette. Venner hjelper hverandre under sykdom og passer på at du ikke er ensom. Venner reduserer stress og gir emosjonell støtte under opp- og nedturer. En god venn burde med andre ord ha vært å få på blå resept – som medisin.

De fleste av oss har hatt en eller flere bestevenner gjennom livet, personer som kjenner deg ut og inn, som lytter og inspirerer. De er vår valgte familie – sjelesøstre og sjelebrødre. Ikke bare en dag i året, men hver dag, bør vi være takknemlige fordi vi er så heldige å ha dem. ”No love, no friendship”, sa Nobel-vinner Francois Mauriac.  ”Ingen kjærlighet, ingen venner”. Det er mye å høste i et vennskap som varer. Ta vare på vennene dine. De kan gjøre den store forskjellen når du trenger dem mest. Skulle Thanksgiving mot formodning også bli en tradisjon i Norge, slår jeg herved et slag for en utvidet feiring – der vennene våre er selvfølgelig inkludert!

Forrige artikkel:Skål for de frivilligeNeste artikkel:Nyttårsbilder fra Lier
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode