Ville til Lier

I Lier, som turister vanligvis ikke opplever som annet enn et par gjennomfartsveier, er en buss full av interesserte norsk-amerikanere et gledelig unntak.

De hadde vært en uke underveis i Norge, og Telemark var hovedmålet. Men så hadde noen fått vite at oberst Hans Chr. Heg har fått en statue i Lier og at man har tatt godt vare på vertshuset hans far drev før familien utvandret til Amerika. Dermed ble det bestemt at det skulle bli stopp i Lier, og i går kom de hit.

Reisegruppen, med flere enn 30 deltagere, var Telelaget, et lag som består av norsk-amerikanere med tilknytning til Telemark. Når de ville til Lier, var det også fordi den berømte oberstens kone, Gunhild, var fra Telemark, og nærmere bestemt fra gården Einong i Tinn kommune.
 
Etter lunsj på Haugestad og fotografering ved Heg-statuen gikk turen opp til bygdetunet med omvisning og orientering om Heg og om andre deler av utvandringen fra Lier på 1800-tallet.

Gruppen strømmet inn i Heg Gjestgiveri i spent forventning

- Dette er min første og ganske sikkert eneste tur til Norge, sa en av de mer tilårskomne blant deltagerne, som i likhet med de andre i gruppen lot til å være begeistret for det han fikk se.

John Kirn, hans mor Alice Kirn og Randy Twito er alle i familie med oberst Hans Chr. Hegs kone og dermed spesielt interessert for å få vite mer om Liers mest berømte utvandrer.

Den berømte låven
Tre i gruppen var i familie med oberst Hegs kone, og for dem var selvsagt besøket en spesielt stor opplevelse. Som takk overrakte de blant annet en innrammet kopi av det trolig eneste eksisterende bildet av Even Hegs berømte låve i Muskego, Wisconsin.

At den første av de etter hvert flere hundre norskspråklige avisene i Amerika ble produsert på låven til liungen Even Heg, er det ikke mange som vet. Heller ikke at låven ble brukt til et betydelig antall andre formål.

Nå er det bare en hjørnestein igjen der låven lå, men i andre halvdel av 1800-tallet fungerte låven vekselvis og til dels samtidig som hotell, sykehus og første oppholdssted for utallige norske innvandrere. Den er et minne om tiden da nordmenn var innvandrere og over 800.000 nordmenn slo seg ned under fremmede forhold på den andre siden av Atlanterhavet.