Epler på flasker og fat

Marius Eggge får assistanse fra Normandie til å produsere calvados, utsøkt norsk eplebrennevin på egen gård

Gründeren Marius Egge er kjent for å gå nye veier innenfor landbruket. Resultatet er blitt at han gjerne får maksimalt ut av det han dyrker på den fruktbare lierjorda. Epler blir sider, som igjen destilleres til eplebrennevin og dermed ender opp som et eksklusivt produkt med høy internasjonal status.

Nå er neppe destillasjonsapparatet en ukjent innretning på norske gardsbruk, men det er lenge siden det sto framme i full offentlighet og endatil høstet beundrende blikk fra folk som måtte stikke innom gården.

Det sies at nordmenn drikker en million liter cognac i året, så de ti tusen literne med eplebrennevin Marius Egge har tenkt å produsere i første omgang, er ikke stort mer enn den berømte dråpen i havet, men det kan bli mer. I Frankrike drikkes det forholdsvis mye mer calvados enn cognac. Og er det så at vi går i retning av et kontinentalt drikkemønster, kan brenneriet på Egge gå lyse tider i møte.

Foreløpig er det et mobilt destillasjonsapparat som står for produksjonen. De skinnende kobberkjelene med rør og annet tilbehør er fraktet opp fra Normandie, hvor de til vanlig føres gardimellom og svir av edle dråper til husbruk og salg. Destillatør Daniel Rimbert stikker et par fingre inn i den blanke strålen som kommer ut av kjøletanken og drar dem raskt under nesen og konstaterer at bouqueten er upåklagelig. I mer en 40 århar han vært i bransjen, men verken hode eller kropp bærer noen som helst form for tegn til yrkesskade.

Herve Duclos har gård i Normandie og gjør om store deler av eplehøsten til calvados. Han mener det norske produktet har alle forutsetninger for å lykkes. - Så langt har det kostet meg ca en million, sier Egge. Råstoffet må være av god kvalitet, brenningsprosessen må væree profesjonelt utført, og eiketønnene der brennevinet skal kunne godgjøre seg noen år, må være laget etter alle kunstens regler.

Flere restauranter har alt vist interesse for det eksklusive lierproduktet, og om calvados ikke akkurat i dag er nordmenns førstevalg på polet, skal Marius Egge sørge for god markedsføring av de edle dråpene, som absolutt bør kunne konkurrere med whisky og cognac.

- Det kan bli brennevin av det meste, smiler Marius. Inne på lageret der sideren står og godgjør seg, øser han opp en en liten snaps brent på jordbær, og vi konstaterer at duften i hvert fall er noe bortimot himmelsk. Dette må da være sjølberging i beste forstand, og vi mener da i nasjonal sammenheng. - Det gjelder å finne fram til den lokale smaken, sier Alaim Lagorsse, som ellers i året reiser rundt i Frankrike og destillerer for bønder. - Det gjelder å satse på lokal egenart. Og hvis det er så, burde Lier som er så rikt utstyrt fra naturens side, ha de beste forutsetninger for å lykkes. Marius Egge regner med å produsere 20.000 flasker i året om tre til fem år. Han er alt i gang med å vurdere navn, etiketter og flasker til det ferdige produktet.

En del råvarer til whiskyproduksjon er forresten også på plass i låven. Men det er en annen historie, som om ikke så lenge vil bli en av de mange historiene knyttet til Egge gård - og som forteller hvordan landbruket har måttet tilpasse seg nye tider.