Nalumpæra lyste i minnet

Til Bygdetunet på jakt etter en svunnen ungdom

For snart 140 år siden drev det i land ei pære i fjæresteinene ikke langt fra Stavern. Den ble funnet av bonden på Nalum gård som plantet frøene fra den på gården.

Et tre vokste opp, ble senere podet og bar mye frukt. Ingen kunne med sikkerhet si hva slags pærer treet bar, men de var gode på smak, fine til hermetisering, men ble mest populære fordi de var så deilige å spise rett fra treet.

Etter kort tid var de å finne over store deler av Sør -og Østlandet. Da hadde den populære frukten fått navn etter gården der det første treet ble plantet.

Snart 90 årige Gullborg Karleng kommer fra Nalum gård og husker godt at hun i sine yngre år spiste Nalumpærer. Hun er for øvrig datterdatter til han som hadde plantet de første frøene.

Etter hvert forsvant den populære pæresorten, men Gullborg hadde aldri helt glemte den gode smaken, og de gode minnene hun hadde hatt i forbindelse med den. Derfor satte hun i gang et søk i lokale hager i håp om å finnepæra, men uten resultat. Arten så til å være utdødd; helt til hun googlet den. Da dukket den opp som en del av artsamlingen på Bygdetunet.

Søndag tok den spreke 89-åringen turen fra Stavern til Bygdetunet der hun ville gjenoppleve en smak som unektelig var knyttet til en for lengst svunnen barndom. Sammen med slekt og venner hadde hun en flott dag på Bygdetunet der gjensynet med Nalumpæra bare var en del av mange fine opplevelser.

Fra venstre: Gullborg Karleng, Randi Sæteren, Karin Aske (lilla jakke) og Berit Brekke Risbakken med Alma på armen.

P.S. Mer fra Kulturminnedagen/året senere i dag