Arbeider'n er borte
I forrige uke forsvant et kjent landemerke i Sylling
Da ble HV-huset revet. Navnet fikk det fordi Heimevernet de siste årene brukte lokalet i forbindelse med øvelser. Opprinnelig var det Arbeiderlokalet i Sylling og reist like før krigen på ruinene av det første arbeiderlokalet, som brant i tredveåra. På tomta skal det bygges rekkehus med fin utsikt til fjorden.
Det norske samfunnet var splittet i 20 - og 30 åra. To politiske systemer stod steilt mot hverandre, og begge ville bygge samfunnet på sine premisser. Venstre mot høyre, grovt sett. Sosialisme mot alle andre avskygninger av politisk aktivitet. Derfor ble det to av nesten alt, to idrettforeninger, to teaterlag, osv. I Sylling ble det to forsamlingslokaler. Arbeiderlokalet, eller Arbeider’n på folkemunne, og Valstadhaug. Valstadhaug hadde stort sett den samme funksjonen som Arbeiderlokalet, men der var bøndene i flertall.
Astrid Christensen bodde på skolen under krigen der faren var vaktmester. Med et slikt utgangspunkt var det naturlig for henne å ha hjertet på venstresida. Hun husker godt at hun var på Arbeiderlokalet. - Det var basarer, juletrefester og forskjellig kurser i Arbeiderpartiets regi. Dessuten politiske fordrag. Det hendte foredragsholderen overnattet hos oss. sier Astrid. Og på Arbeider’n endte 1.mai toget med Tronstad Hornmusikk og Arbeiderlagets fane.
Under krigen rekvirerte Arbeidstjenesten lokalet, sammen med deler av skolen og Vastadhaug. Gutta i Arbeidstjenesten ekserserte med spade, drev med nybrottsarbeid og hjalp ellers til i landbruket. Administresjonsrådet satte i gang AT i 1940, men utover i krigen ble organisasjonen stadig mer nazifisert. Arbeidstjenesen var delt i sveiter, og antakelig holdt en sveit med 2 -300 mann til i Sylling. Tjenesten varte ca tre måneder. Så det var mange spreke mannfolk innom Sylling i løpet av fem lange krigsår.
- Hver søndag var det kino på Arbeider’n. 25 øre kosta billetten, og det var viktig ikke å ødsle bort penga til noe annet hvis en hadde tenkt seg dit, sier Astrid. - Jo, det var forskjell på folk, men vi visste hvor vi sto. Hun kan ikke huske noen direkte fiendtligheter mellom de to grupperingene i syllingsamfunnet. - Men vi hadde ikke mye med hverandre å gjøre. Slåssing ble det bare når gutta fra Tronstad kom, ler hun.
Som et lite apropos.
Årets kulturminnedag arrangeres 9. september. I en brosjyre fra Riksantikvaren leser jeg følgende: - Dagen setter søkelys på forsamlingshus. Felles for disse bygningene er at de er eid av organisasjoner og lag, bygd og i varetatt av ildsjeler, men har også vært åpne for alle som ville bruke dem. Historieløst?
Tema for diskusjon på Bygdetunet den 9.?
Mange slags aktiviteter. Tegningene øverst på veggen er tegnet av Torbjørn Rasmussen
Astrid er en av sliterne i Historielaget
Mange minner, de fleste gode