Æresmedlemmer i Sylling I.F.

Æresmedlemskapet til Frances Lütken og Arild Pedersen er nærmest som en Ekebergs ærespris i organisasjonsarbeid på lokalplanet å regne. Fra de kom til Sylling på midten av 70 tallet har de vært aktive innenfor nesten alle deler av Idrettslaget. Men kajakken har kanskje stått deres hjerter nærmest.

Frances Lütken og Arild Pedersen ble sist vinter æresmedlemmer av Sylling Idrettsforening. Begge er svært idrettinteresserte og har vært aktive på høyt nivå. Da de kom til Sylling på 70- tallet, ble de straks medlemmer av idrettsforeningen i bygda. Frances har vært på det engelske olympialaget i langrenn. Arild er også ivrig skiløper og har gått 9- mila, eller Grenaderen som vi sier, 20 ganger.

Begge er kajakkpadlere, og det var faktisk interessen for den båttypen som brakte dem sammen engang på begynnelsen av 70- tallet . Kajakkpadling var ingen stor idrett i Norge på den tida. Men verdens beste padler var å finne i de få klubbene som fantes her til lands. Vi som er litt oppe i åra husker gullfireren fra Mexico i 1968. Før han flyttet til Sylling var han leder i Norges Kajakkforbund, var aktiv padler og solgte også kajakker. Da Frances og Arild flyttet til Sylling, var det derfor naturlig for dem å danne ei kajakkgruppe innenfor Sylling I.F.

 I bygda var det vann i massevis. Sammen med naboer på Østsida startet de på Asdøltjern. Kajakkene ble dratt på henger opp Engerkleiva. Det ble mange lange og gode treningsøkter på det idylliske skogsvannet. Men tjernet ble for lite. Gruppa søkte om å få bygge kajakkhus nede ved fjorden. I 1981 sto det ferdig. Bygd på dugnad med helhjertet støtte av kommunen og med god hjelp av stuimidler. I huset ligger kajakker av alle slag tett i teet. og årene har faste plasser i taket. Trimrommet er lyst og velutstyrt, og ved døra ligger protokollen som forteller hvem som er på samlingene. Hver tirsdag og torsdag ettermiddag er det åpent hus, og Frances og Arild er gjerne til stede som ledere , motivatorer og ordensmenn. Stemningen er god, unge og gamle gleder seg til å komme utpå.

Selv om syllingpadlere har gjort det bra i konkurranser, ja, de har hatt padlere på nasjonalt toppnivå, teller det sosiale mye, og ikke minst den naturopplevelsen som ligger i kunne gli fram på en blikkstille fjord omgitt av skogkledde åser og ei fallende sol i nordvest. Hvis noen virkelig har talent og ambisjoner og villig til å satse, anbefaler vi en annen klubb som vektlegger konkurranser mer, sier Arild. Kjakkhuset har aldri vært utsatt for hærverk av noe slag. Dette ser Arild på som en tillitserklæring, kanskje særlig fra ungdommene i Sylling.

Den nye kajakkbryggga er åpnet av ordføreren.  Pølsene er spist, brusen drukket,  og Arild plasserer tomme termokanner kakefat  på hengeren til Arild. En litt spesiell treningsøkt er over. Kajakken var før forbeholdt eskimoer og folk i polare strøk. I dag er den kanskje favorittfarkosten til folk flest. Men det er ikke bare å kjøpe båt og tro at gnisten som ble tent etter et møte med en strømlinjeformet eksemplar i en sportsforretning
vil utvikle seg til en heftig brann. Noen kajakker er knapt i bruk, sier Arild. Derfor bør alle som går med en kajakk i magen, ta kontakt med et kajakkmiljø for å få råd og vink. Og her i Lier er det Kajakkgruppa i Sylling I.F.