Hva er galt i Sylling IF?

I gårsdagens utgave av DT, kunne man lese om ”lederflukt” og samarbeidsproblemer i Sylling IF. Bakgrunnen for oppslaget var Dag Frode Gulsruds brev, der han trakk seg fra sine verv og pekte på en del problemer i idrettslaget.

Dag Frode Gulsrud

Dag Frode begrunner sin avgjørelse med at han føler at komunikasjonen mellom undergruppene og hovedstyret er for dårlig, og at han ønsker å bruke mer tid på barna sine. Han skriver også at Ken Dalbergs avgang har vært med på å gjøre arbeidet i idrettslaget vanskeligere. Dag Frode ønsker og på sikt å trekke seg som trener for friidrettsgruppa, men sier til Lier-nett at han fortsetter til en god erstatter er på plass.

Hva er galt i Sylling IF?

Hva er så problemet i idrettslaget? En ting jeg er rimelig sikker på er at undergruppene fungerer hver for seg. Jeg har ikke hørt noe, verken fra aktive eller ledere, som tyder på noe annet. Idrettslaget har fantastiske anlegg og treningsmuligheter andre misunner dem. Engasjementet fra barn, ungdom og voksne er enormt. Sylling er ei bygd der idrett står i sentrum, ei bygd der idrettslaget står for det meste av fritidstilbud for unge og ei bygd der alle håper den nye hallen skal bli et bygg som samler folk i enda større grad enn tidligere. Noe av problemet er at vedtak i hovedstyret ikke alltid blir tatt til følge, og at frustrasjon og klager ikke alltid havner der de burde. Nylig har det vært en del diskusjon om fordeling av treningstider, og noen – spesielt friidrettsgruppa føler de har fått et dårlig tilbud. Etter å ha sett på fordelingen må jeg si at jeg skjønner frustrasjonen, men det er egentlig ikke poenget her.

Ei stor forening som Sylling IF, vil ha konflikter. Det er normalt at man ikke alltid blir enige om alt. Problemer får foreningen først når man ikke er i stand til å rydde opp innad. Sylling IF trenger nå en ledelse som alle undergrupper støtter og er komfortabel med. Idrettslaget må forholde seg til hallstyre og kulturen med å ytre sin misnøye på bygda må avlives. Misnøye og konflikter bør slik jeg ser det sendes styret i skriftlig form, og behandles der.

Om man ønsker et sterkere idrettslag må man ta vare på ressurspersonene. Nå ble det nok for Dag Frode. La oss håpe at foreningen er sterk nok til å knytte ressurspersoner av Dag Frodes kaliber til seg igjen. Ei lita bygd med et stort idrettslag har ikke råd til å miste gode trenere. Oppskrifta er egentlig enkel. De som ønsker å jobbe for idrettslaget framover, må spørre seg selv hva som er best for de aktive. Man må slutte å tenke på mine og dine aktive, men se helheten. Idrettslaget kommer til å bestå uansett. Alle bør nå se framover og bidra til at dette blir en organisasjon som i større grad er opptatt av det totale tilbudet, og mindre "min" og "din" aktivitet.

Her om kvelden var jeg på sesongavslutning i fotballgruppa. Aulaen var fullsatt med unge og litt eldre. Det virket som om alle var enige om at de hadde hatt en bra sesong. De andre gruppene har sine markeringer, sine turer og sine små og store seire å se tilbake på. De aktive har det bra og gjør det bra. Nå må de voksne brette opp armene og se framover.

Om Dag Frode finner tilbake gleden og finner tid til idrettslaget også i framtida, er det mange som kommer til å ønske han velkommen tilbake. Friidrettsgruppa blir fattigere om Dag Frode forsvinner.