Hvor går Lierskolen?

For mange år siden ble jeg innkalt til skolesjefen for å snakke om noe av ubehagelig art. Vi hadde ikke noe i mot hverandre, og det alt egentlig skulle dreie seg om ble snart skjøvet til side til fordel for en generell prat om Lierskolen.

Riv ikke skolen vår! May Kristin Bergum, Ingvild Paulsen, Carina Schrøder og Jan Paulsen på torget i Sylling sist lørdag. Foto.Thv.L

Vi kom inn på Musikkskolen, som jeg den gang var opptatt av. Da jeg ymtet frampå om at kanskje kunne den legges til Nordal, sa han noe om skolestrukturen i Lier. Den var ikke liv laga, sa han. Det var for mange skoler, mye måtte forandres. Ikke bare ut fra økonoimiske hensyn. Men det var også tungtveiende pedagogiske argumenter som nødvendiggjorde en forandring. Dengang som nå, var det Nordal og Oddevall, skolene midt i bygda, som ville bli nytenkningens første ofre.

Skolen i Lier, velholdt, trivelig og vakker i det grønne Foto: Thv.L

Siden den gang har Nordal blitt påkostet mer en 15 millioner i et jafs. Uforutsette og helt nødvendige utbedringer på Tranby kostet kommunen 40 millioner. Praktskolen i Sylling med idrettshallen har kostet det dobbelte. Antakelig ble den nye skolen på Liererbyen enda dyrere. Dessuten er det blitt investert betydelige beløp i skolene på Lierskogen og Gullaug. Tilgi meg alt jeg har glemt av hva kommunen i de siste åra har gjort for å bedre bygningsstandarden på Lierskolen. Og fortsatt er det bråk.

Sylling, skolesenteret øverst i bygda?

Skolesjefen er borte og tok med seg hele stillingen da han gikk. I dag har rektorene fått utvidete fullmakter, og som virksomhetsledere er de knyttet direkte opp mot rådmannsteamet. De er ikke lenger førende kulturpersoner i bygda, men i større grad endringsagenter som skal sørge for at sentralinitierte mål blir realisert. Rektorene er produksjonsledere, og fokus er i større grad blitt satt på deres evne til å score bra i forhold til en nasjonal standard. Det er betimelig å minne om argumentasjonen fra dengang meieriene forsvant fra bygdene. Hvorfor skulle vi opprettholde flerfoldige meierier innenfor kommunen? Melk er melk enten den lages her eller der. Men er det riktig å bruke resultatkontroll etter mønster fra private produksjonsbedrifter når skolens effektivitet skal måles?

Dag Frode Gulsrud. Mine unger skal gå på Oddevall Foto: Thv.L

Så er det økonomien, 50 millioner sies det mangler i dag , i morgen kanskje 100. slike tall er som vann i håndholdt trau. Hvis ikke pengene skaffes til veie, havner kommunen i registre som synliggjør for all verden at politikerne mangler den nødvendoige kompetanse til å stå ved roret. Derfor våger de nå å si det som før ble regnet som å banne i kjerka. Vi må se på skolestrukturen. Risikoen er heller ikke så stor. Det er lettere nå. Folk har overlevd bortfallet av både bank, butikk og friserdame. Men kanskje er skolen bærebjelken som holder alt sammen. Burde vi kanskje småspare litt ved å bruke øksa på et par kirker først. Det siste mest for å vise hvor debatten er i ferd med å havne.

Demokrati i praksis! Foto: Thv.L

Nå får politikerne vise hva de mener om skolen og ikke minst hva de mener med et bærekraftig lokalsamfunn. Jeg tror denne debatten kommer på overtid, og at folk i lokalsamfunn som står i fare for å miste skolene sine, alt har en følelse av å ha blitt overkjørt og forrådt. Avgjørelsen kan bli tatt rett før sommernorge kobler inn hvilepulsen, og når høsten kommer, har saken kommet litt på avstand. Det er helt nødvendig at politikerne står fram og sier hvorfor de gjør det ene eller det andre. En økonomisk bergrunnelsen for et vedtak er for så vidt greit. Men langt viktigere er det at politikerne kan si noe om hvilke pedagoiske konsekveneser et vedtak den ene eller andre veien vil få. Det gjorde foreldrene på Oddelvall utenfor Juvet i Sylling på lørdag. For dem fantes bare en vei. Skolen blir! Et råd til politkerne før de møter velgerne og skattebetalerne på Oddelvall, eller Nordal for den saks skyld: Les to ganger på leksa!