Gilhusodden prosjektskole, være eller ikke være?
Av Ulla Nævestad Ordfører i Lier.
Det er lite konstruktivt av de ansatte ved Gilhusodden prosjektskole å gjøre saken om en eventuell nedleggelse av skolen til en debatt om hvorvidt ordføreren har vært på besøk der de siste årene eller ikke. Jeg forventer å bli trodd når jeg på direkte spørsmål svarte NRK Buskerud at jeg har vært der på besøk, men jeg mener likevel at denne saken fortjener et helt annet fokus.
Gilhusodden prosjektskole har vært truet av nedleggelse ved flere budsjettbehandlinger i de senere årene. Hittil har kommunestyret, inkludert ordføreren, prioritert å opprettholde tilbudet.
Nedleggelsesforslagene har vært fulgt av utredninger om behovet for skolens tilbud, om skolens drift og pedagogiske innhold samt om de økonomiske og pedagogiske konsekvensene ved en eventuell nedleggelse. I tillegg mottar politikerne i Lier også årsrapporter fra skolen. Jeg tør derfor hevde at få, om ingen skoler i Lier har fått så mye politisk oppmerksomhet de siste årene som nettopp Gilhusodden prosjektskole. Det blir derfor feil å påstå at kjennskap til skolen avhenger av å ha vært på jevnlige besøk. Som politikere må vi stole på de saksutredninger vi mottar. Vi har et eget hovedutvalg som har ansvaret for undervisningstilbudet i kommunen, og dette utvalget var senest på befaring på skolen den 3/12 2003.
Ingen er i tvil om at Gilhusodden prosjektskole er et godt tilbud til ungdomsskoleelever som ønsker et avbrekk i den ordinære skolegangen. Ingen er heller i tvil om at kommunen sliter med å holde sine økonomiske rammer. Det betyr at vi som politikere må gjøre noen upopulære valg og prioriteringer for å unngå å bruke mer penger enn vi har. Kommunestyret har derfor i sitt møte den 4/3 besluttet at Gilhusodden prosjektskole ikke tilføres midler fra 1. august, men at hovedutvalget kan vurdere fortsatt drift innenfor utvalgets egne rammer. Leder i utdanningsforbundet Odd Oulie imøtegår i et innlegg min uttalelse om at mange kommuner ikke har etablert en tilsvarende skole som Gilhusodden prosjektskole, og at det derfor også bør være mulig for Lier kommune, som nylig har gjort store investeringer i tre av våre fire ungdomsskoler, å finne alternative løsninger ved den enkelte skole.
Oulie skriver at han har gjort en rask ringerunde til noen nabokommuner og konstaterer at de har en form for alternativt tilbud til ungdomsskoleelever. Han sier ikke noe om hva tilbudene går ut på. Som akademiker bør Oulie vite at en slik ”vitenskapelig metode” ikke holder mål.
