Sterk kritisk til saksvedlegg

- Dokumentene er politisk farget og i noen tilfelle feilinformerende, slik jeg ser det, uttaler Krf s gruppeleder Brynhild Heitmann før Tjenesteutvalget behandler saken vedrørende utredning av kommunal kontantstøtte.

Krf-lederen skriver videre: - Tjenesteutvalget i Lier har endelig fått saken vedrørende utredning av kommunal kontantstøtte til behandling. Administrasjonen har brukt uforholdsmessig lang tid til utredning av saken, sett fra mitt ståsted. Når saken endelig blir fremmet, må jeg si at den gjelder en gruppe unge foreldre som tidligere er blitt tildelt og innvilget et gode, som den sosialistiske fløyen på Stortinget trakk bort med kort frist. Ja, vedtaket får i tillegg også tilbakevirkende kraft.

Saken skal behandles på møte på tirsdag 6. juni. Parallelt med denne saken legger også rådmannen frem en sak vedrørende åpen barnehage. Det er nok meningen fra rådmannens side å se disse to sakene i sammenheng. ”Ære være” rådmannen for initiativet! Takk for at saken endelig kom til behandling. Likevel blir jeg mildt sagt fortvilet over saksvedleggene.

Dette er de meste tragiske saksfremleggene jeg noen gang har lest i saksmengden jeg har arbeidet meg systematisk igjennom de fem årene jeg har hatt sete i Lier kommunestyre. Her finnes feil i plansjer og konklusjoner som ikke passer i forhold til de fremlagte tall, dokumentene er politisk farget og i noen tilfelles feilinformerende, slik jeg ser det.

Når jeg leser saksdokumenter fra rådmannen i Lier kommune forventer jeg kvalitet på saksinnlegget. Det skal legges inn politisk nøytrale saksopplysninger. Plansjer og kommentarer skal være riktige og tekst skal ikke gjentas for å nevne noen kriterier. Det er Lier kommunestyres oppgave å peke ut den politiske retningen gjennom drøfting og avstemming. Saksdokumentene skal være saklig og vise bredde av kunnskap som politikerne kan stole på, og som sikrer god forvaltning og solide demokratiske prosesser. Det foreligger ikke i disse to sakene, slik jeg ser det.

Bakgrunnen for behandlingen
Brynhild Heitmann mener det bør være egen valgfrihet om barneomsorg er en viktig demokratisk pilar i vårt samfunn. Her er hennes argumenter:

- Foreldre kjenner sitt eget barn og vet hva som er best for deres toåring. Foreldrene må selv få bestemme når de vil bruke barnehage eller ha egen omsorg for toåring.

I forbindelse med Lier kommunestyre sin budsjettbehandling i desember 2011 hadde flertallet i Lier kommunestyre et verbalpunkt i Handlingsprogrammet 2012-2015 punkt, 2.10 sitat:

«Den statlige kontantstøtteordningen reduseres i 2012. Rådmannen utreder om en kommunal ordning kan sikre mer valgfrihet og reduserer presset på plasser i barnehagene».

Pkt. 2.10 er et fellesforslag fra H,V,SP,FRP og H som i sin tid ble fremmet av V. Tiden holder nå på å renne ut for de familiene i Lier som har fått innvilget kontantstøtte for sin toåring i 2012, og som er fratatt den tidligere tildelingen.
Nå har tjenesteutvalget i Lier endelig fått saksfremlegg vedrørende utredning av kommunal kontantstøtte til 2åringene.
Da kontantstøtten opprinnelig ble innført som ordning, var intensjonen å oppnå valgfrihet for foreldre; om de ønsket selv å ha daglig omsorg for barnet eller å bruke barnehage. Ordningen har vist seg å være beskattet som en god ordning på tvers av partier og aldersgrupper av foreldre. Valgfriheten er verdifull når foreldre står der med et barn og skal vurdere hva som er godt for eget barn.
Høsten 2011 gjorde regjeringen et vedtak om å redusere kontantstøtten til toåringene. Dette skulle hasteinnføres og gjennomføres fra 1. august 2012 og i tillegg skulle ordningen ha tilbakevirkende kraft, slik at foreldre som tidligere har fått innvilget kontantstøtte frem til 3 år, nå blir frarøvet dette tilskuddet til familieøkonomien fra 1. august 2012 på tross av tidligere innvilget søknad. Dette er helt utrolig at en sosialdemokratisk regjering kan gjøre dette mot en gruppe innbyggere, sett fra mitt ståsted.

For de familiene i Lier som blir berørt av den nye ordningen er det viktig å vite hvilke muligheter vi i Lier kan tilby. Derfor er det viktig med en god og demokratisk riktig saksbehandling av denne saken.

- Mange kommuner har opprettet et kommunalt tilbud om kontantstøtte og på den måten bevart valgfriheten for barnets foreldre. Dette har også minsket press på barnehagen og samtidig spart kommunale kroner totalt.

Sitat fra saksbehandlingen i Os kommune, som har innført kommunal kontantstøtte:

"En slik ordning vil ikke påføre kommunen ekstra kostnader, tvert imot – en barnehageplass koster kommunen mye mer per mnd enn en kontantstøtte på kr 4,000,-. I dag får Os kommune trekk i rammefinansieringen for de barna som mottar kontantstøtte. Når regjeringen nå fjerner kontantstøtten for toåringer, vil kommunen ikke lenger få dette fratrekket, men i stedet motta midler til barnehageplass for alle toåringene. Dermed vil kommunene ha midler til å kunne tilby kommunal kontantstøtte uten at dette går ut over andre tjenestetilbud."

Andre kommuner og regioner:

Nedre Eiker: En barnehageplass, årlig pris 180.000 kroner. Kontantstøtte: 40.000.

Rogaland: "Beregninger viser at det kan være økonomisk lønnsomt for kommunene å innføre lokal kontantstøtte. Dette må likevel ikke bli en sovepute for kommunene for ikke å bygge nok barnehageplasser."

"Kristiansand: "De sosialistiske partiene har beskyldt kontantstøtte-ordningen for å være en betydelig hindring for integrering, noe som er det en sørgelig avsporing. God integrering må løses gjennom bedre adgang til arbeidsmarkedet og gratis kjernetid i barnehagen, kombinert med god språkopplæring til barn og voksne – ikke ved å fjerne valgfrihet for foreldre. Når vi har en regjering som ikke respekterer småbarnsfamilienes valgfrihet, kan og må lokaldemokratiet trå til og sikre den!"

Tjenesteutvalget, les mer her om onsdagens møte: http://www.lier.kommune.no/files/612/Innktu0612.pdf