Rådmannen svarer
Rådmann Hans- Petter Christensen redegjør for sin innstilling i mottakssaken
Rådmann Christensen foreslo først å gi dispans for bruk av sanitæranlegget på Lierskogen mottak. Nå anbefaler han at klagen avvises og at saken avgjøres av fylkesmannen. Vi sendte et sett spørsmål, her er svarene.
Rådmannen fikk oversendt følgende spørsmål:
1) Mener du planutvalget bryter forvaltningsloven med tanke på forskjellsbehandling (med tanke på at Sivilforsvaret kan benytte anlegget det her nektes dispans for)
2) Vil det at- alle medlemmene av utvalget innrømmer å ikke kjenne til stortingets øremerkede bevilgning til utbedring av anlegget, at flere av medlemmene ikke kan gjøre rede for hva de egentlig så på befaring, og flere av medlemmenes uttalelser om at det egentlig ikke dreier seg om sanitæranlegget, men helt andre ting - si at de bryter forvaltningsloven med tanke på urimelighetsprinsippet?
3) Er det noen grunn til at overnevnte forhold ikke er berørt i utredningen av saken? Anser ikke rådmannen en øremerket bevilgning fra Stortinget og en søknad til behandling i Asker som relevante saksopplysninger?
Her er svarene:
1) Kravene om utbedring av bygninger og sanitærablegg ble satt i forbindelse med en bruksendring fra sivilforsvarsleir til kombinert sivilforsvarsleir/asylmottak, altså en utvidet bruk. Bruksendring/vesentlig utvidet bruk er søknadspliktige tiltak etter pbl. § 93 punkt c, og kommunen kan sette nødvendige betingelser for en tillatelse. Som kjent skjedde dette i vedtaks form, riktignok slik at fylkesmannen opphevet noen av dem. Det har ikke meg bekjent vært uenighet mellom Lier kommune og UDI mht. nødvendigheten av (og de formelle kravene som begrunnet) en slik praktisering av regelverket.
2) Kommunens politiske ledelse, formannskap og kommunestyre ble informert om daværende regjerings beslutning om å fremme en proposisjon som utpekte Lierskogen som lokalisering for et ventemottak. Rådmannen ble oppringt fra departementsråden i Kommunal- og regionaldepartementet samme morgen som dette skulle behandles i statsråd, sørget for å formidle innholdet i hovedtrekk videre og har - såvidt jeg husker - senere lagt fram såvel kopi av proposisjonen og brev fra departementet som referat fra møter med UDI i meldings form. Formannskapet er også informert direkte av UDI's representanter (Manuela Ramin-Osmundsen og Odd-Erik Asker) om proposisjonen og forholdene rundt UDI's arbeid. Det framgår tydelig av proposisjonen og orienteringene at regjeringen har bedt Stortinget om en bevilgning på 16 mill kroner som bl.a. skal anvendes til sanitær-/avløpsanlegg.
Jeg presiserer at det aldri overfor meg er reist tvil om disse spørsmålene eller har vært grunn til å tro at folkevalgte ikke er inneforstått med betydningen av proposisjonen. Jeg har ingen mulighet bedømme utsagn basert på tredjehånds formidling og vil derfor ikke vurdere eller kommentere deres utsagn eller hensikter ytterligere.
3) Stortingets bevilgning har i seg selv ingen betydning for den prinsipielle behandlingen av spørsmålet om dispensasjon, slik tilsvarende ville gjelde for en hvilken som helst tiltakshaver. Vanligvis omhandler ikke saker behandlet etter plan- og bygningsloven vedkommendes økonomiske evne og det har ved rådmannens saksforberedelse ikke vært særskilte årsaker til at dette skulle ha virkning for saksbehandlingen. Forøvrig viser jeg til saksframlegget som ligger til behandling i planutvalget 21. februar (klage fra UDI), der de juridiske problemstillingene er grundig omtalt.
Mvh
Hans-Petter Christensen
2) Kommunens politiske ledelse, formannskap og kommunestyre ble informert om daværende regjerings beslutning om å fremme en proposisjon som utpekte Lierskogen som lokalisering for et ventemottak. Rådmannen ble oppringt fra departementsråden i Kommunal- og regionaldepartementet samme morgen som dette skulle behandles i statsråd, sørget for å formidle innholdet i hovedtrekk videre og har - såvidt jeg husker - senere lagt fram såvel kopi av proposisjonen og brev fra departementet som referat fra møter med UDI i meldings form. Formannskapet er også informert direkte av UDI's representanter (Manuela Ramin-Osmundsen og Odd-Erik Asker) om proposisjonen og forholdene rundt UDI's arbeid. Det framgår tydelig av proposisjonen og orienteringene at regjeringen har bedt Stortinget om en bevilgning på 16 mill kroner som bl.a. skal anvendes til sanitær-/avløpsanlegg.
Jeg presiserer at det aldri overfor meg er reist tvil om disse spørsmålene eller har vært grunn til å tro at folkevalgte ikke er inneforstått med betydningen av proposisjonen. Jeg har ingen mulighet bedømme utsagn basert på tredjehånds formidling og vil derfor ikke vurdere eller kommentere deres utsagn eller hensikter ytterligere.
3) Stortingets bevilgning har i seg selv ingen betydning for den prinsipielle behandlingen av spørsmålet om dispensasjon, slik tilsvarende ville gjelde for en hvilken som helst tiltakshaver. Vanligvis omhandler ikke saker behandlet etter plan- og bygningsloven vedkommendes økonomiske evne og det har ved rådmannens saksforberedelse ikke vært særskilte årsaker til at dette skulle ha virkning for saksbehandlingen. Forøvrig viser jeg til saksframlegget som ligger til behandling i planutvalget 21. februar (klage fra UDI), der de juridiske problemstillingene er grundig omtalt.
Mvh
Hans-Petter Christensen
