Lier Frp: Spør velgerne til råds

Nytt mottak på Lierskogen - på tide med en rådgivende folkeavstemming?

I Lierpostens leder for noen dager siden, ble det slått fast at politikerne i Lier har mistet tilliten til UDI. Dette er nok svært langt på vei korrekt, men saken er mer alvorlig enn som så - ikke bare for de som er grunneiere og beboere rundt mottaket. Kommunen og lokalsamfunnet overstyres og påføres et ansvar fordi regjeringen ikke har kontroll over verken UDI eller innvandringspolitikken. Når Martin Kolberg som representerer den samme regjering, tilbyr seg å kjempe for naboene på Lierskogen, så virker en slik redningsaksjon nokså patetisk.

På UDI’s informasjonsmøte med naboer og grunneiere torsdag 30.juni, ble man ikke særlig klokere med hensyn til hva slags type mottak som kommer eller når det kommer. Vinklingen på informasjonen etterlot et klart budskap om at myndighetene tar som en forutsetning at mottaket skal gjenåpnes og da med en adskillig større kapasitet og utvidede faciliteter. Fra UDI’s side ytrer man behov og ønske om dialog og samarbeid, men vi er ikke overbevist om det er faktisk det man er ute etter. UDI opplever motstand og innvendinger utbyggingsplanene som heller plagsomt. Det er tydeligvis sider av saken vi andre ikke forstår oss særlig på og ble oppfordret til å lese oss opp på fakta. En god del spørsmål ble ikke besvart, bagatellisert eller omgått i relativt uklare vendinger.

Med hensyn til om UDI hadde vurdert alternative lokaliseringer, ble det opplyst at Lierskogen var valgt fordi denne lå mest gunstig til i forhold til sentralt, berørte organer (i Oslo). Statsbygg overtar/kjøper eiendommen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og vil derved stå som byggherre. UDI blir leietager og ansvarlig drifter av mottaket, men må i planprosessen nødvendigvis være premissleverandør til Statsbygg som ikke var tilstede på møtet. UDI må over sitt budsjett betale hele gildet. Dette vil også måtte inkludere en eventuell innfrielse av kommunens krav om at mottaket skal ha en ny adkomstvei. I denne sammenheng må man likevel ha gjort seg noen tanker om bl a totalkostnadene når UDI opplyste at kommunens beslutning innklages til fylkesmannen, nettopp for å unngå veikravet. Fylkesmannen er som kjent statens forlengede arm. Tidligere erfaringer med kombinasjonen UDI/Fylkesmannen er ikke særlig oppløftende. Lier kommune slet i lange tider med å få UDI til å knytte avløpet fra mottaket til Liers nett, men Fylkesmannen besluttet dispensasjon fra de krav som den samme stat har pålagt kommunene i forurensingssammenheng. Ergo, alle offentlige krav gjelder for oss andre, men tydeligvis ikke for statlige organer. Avløpet havnet til slutt i Asker kommunes nett. Ytterligere 5 krav fra Lier kommune ble den gangen strøket fra listen av fylkesmannen. Dette dreiet seg i hovedsak om vei og trafikksikkerhet.

I det hele tatt sitter man igjen med en beklemmende følelse og uforrettet sak når UDI’s regionaldirektør forsøkte å fendre av sentrale spørsmål i saken. Hun viste gjentagne ganger til at det er for tidlig å si noe mer konkret om beskaffenhet på mottaket og tidspunkt for gjenåpning. På en annen side lekket det likevel ut en del mellom linjene som tilsier det stikk motsatte.

Av erfaring er nok asylmottakssaker jamt over kompliserte. Men man løser ikke utfordringene ved overkjøring, arroganse, bagatellisering, mangel på informasjon. Dette i kombinasjon med håp og tro om at velbegrunnede motforestillinger, usikkerhet og bekymringer roer seg over tid og at det deretter blir en grei match å trumfe løsninger på plass.

UDI og Lier kommune har blitt enig om en kjøreplan som bl a innebærer bedre kommunikasjon mellom berørte parter. Dèt høres jo i utgangspunktet greit ut, men det som i tillegg bør skje er at kommunestyret i august tar stilling til 2 forhold: Ved hjelp av alle berørte parter, å få frem en konsekvensanalyse av et eventuelt nytt mottak på Lierskogen. For å ta UDI på ordet; ingenting er vedtatt ennå - med andre ord, her bør vi ha rimelig tid til å gå i gang med et slikt arbeid. Med utgangspunkt i det de fleste aner kan bli et kjempemottak med tilhørende utfordringer og problematikk, så er det ikke tilstrekkelig at bare sikkerhetsrisikoen med mottaket utredes. Her må en kartlegging av alle materielle krav på plass og hvilke kapasi-tetsutvidelser mottaket vil måtte innebære for det kommunale tjenesteytende apparat. Det kan på ingen måte være tilstrekkelig å sjanse på at de fremtidige, statlige overføringene til Lier som vertskommune, dekker de faktiske kostnader. Hvis en slik konsekvensanalyse ikke kommer på bordet, vil man selvsagt heller ikke kunne ta forsvarlig stilling til mottakssaken.

Det andre forholdet, som rådmannen signaliserte under møtet, er at et slikt mottak bør inn i kommuneplanen. Dette er vi uten videre enig i, men et vedtak om dette bør basere seg på den nevnte konsekvensanalysen og om den eventuelt skulle resultere i et ja til et nytt mottak.

Fremskrittpartiet i Lier har tatt flere initiativ i denne saken. I forbindelse med Lierdagene stilte vår partiledelse opp på mottaket og kunne ved selvsyn se den ulovlige oppsetting av brakkebyen inne på området. I møte med beboerne og grunneiere kom det frem at inntil brannen i fjor sommer, var situasjonen i og rundt mottaket preget av sammenhengende engstelse og utrygghet. Besøket ble også omtalt i lokal og riksmedia. Regjeringen ble i Stortinget noen dager etter utfordret av bl a FrP i saken som vil bli fulgt opp.

Etter vår mening kan det ikke herske tvil om at Lier kommune har tatt sin del av jobben med å være vertskommune for mottaket i rundt 10 år. UDI opplyste på møtet at det er p t 120 mottak fordelt på 108 kommuner. Vi er klar over at myndighetene har nasjonale hensyn og internasjonale forpliktelser å ivareta i denne sammenheng. Ikke desto mindre føler vi at tiden er inne til at man i det minste forsøker å fordele belastningen på kommuner som ennå ikke har fått prøvd seg. Vi tenker her på at det er en rekke av disse som ønsker seg denne type mottak.

I Norge har vi lange tradisjoner for å anvende det representative demokrati. Det vil si at folkevalgte organer er de som på vegne av befolkningen tar stilling til fordelingen av byrder og goder i samfunnet. Men det hender at det oppstår situasjoner som tilsier at det politiske systemet likevel gjør klokt i å spørre sine velgere til råds. Det er nok mange som føler at mottakssaken på Lierskogen nettopp er av en slik karaktèr. Derfor ligger det farlig nær å foreslå en rådgivende folkeavstemming i Lier - med tema for eller i mot nytt mottak på Lierskogen.

Lierskogen 5.juli 2011

Per Vemork

4.kandidat

Lier FrP