Innertier eller skivebom?

Det er nå invitert til høring på den fremlagte kollektivtransporten for Buskerud. Det blir spennende å se hvordan de berørte kommunene innen Buskerudbyen kommer til å håndtere saken som inneholder litt av hvert av sprengstoff.

Innlegget er skrevet av  Per Vemork, Lier FrP

Forslaget er omfattende, bestående av en fasett av mange forhold, men fremfor alt, fremstår det som tildels nedslående lesning. Fremlegget virker uoversiktlig, nokså tannløst og uten særlig spenst. Det er ganske forunderlig at når man først drar i gang en sak som dette og faktisk mener å ha en alvorlig utfordring m h t å få orden på kollektiv-trafikken, så er man svært lite visjonær, heller ikke særlig ambisiøs. Hva kommer det av at ledelsen bak Buskerudbyen ikke finner at erfaringene fra deres ekskursjon til Winterhur i Schweiz bør kunne ha en positiv overføringsverdi til Buskerudbyen? Hvorfor skyver man deres oppfinnsomme og gode løsninger fullstendig til side og isteden velger den tradisjonelle avgiftspisken som et irriterende og negativt ladet virkemiddel? I det hele tatt, hvorfor ikke se seg omkring og ta lærdom av hvordan man har løst slike utfordringer andre steder i verden og hvor man har kommet i mål med å trekke befolkningen konstruktivt med uten former for avgifter?

Man kan uten videre støtte hovedtrekkene i forslaget til kollektivtransportplan. Men planen mangler en stadfestelse av at fylkeskommunen som regional samferdselsmyndighet, faktisk vil følge opp planens mål og strategier, herunder med nødvendig finansiering. Også beskrivelsen av handlings-programmet for kollektivtrafikken mangler fra fylkeskommunens side. Det er opplagt at dette er av interesse for kommunene. Fortsettelsen skal bli interessant å følge, fordi forsterkning og vekst i kollektivtilbudet neppe vil kunne realiseres som følge av en svak fylkeskommunal økonomi. Det kan ikke herske tvil om at finansieringsutfordringen blir den vanskeligste jobben i forhold til et fremtids-rettet enkelt og attraktivt kollektivtilbud. Fylkeskommunen bør gjerne oppfordres til å omprioritere innenfor egne rammer og prøve å få staten til legge penger på bordet. Men vi har ikke tro på at det er realisme i dette.

Det er lett å la seg blende av at prosjektet mottar 280 millioner kroner fra staten. Men dette er for blåbær å regne hvis noen tror at pengene i tillegg til planlegging, administrasjon og investeringer, også skal rekke til nødvendige stimuleringstiltak og driften av kollektivtilbudene. På en annen side er det glimrende når prosjektet nå deler ut noen millioner av disse pengene til gang og sykkelveier i de berørte kommunene. Men dette kan ikke være forutsetningen for i neste omgang å tillate seg å belaste privatbilismen! For å finansiere kollektivtransporten i tettbygde strøk, er det foreslått innført en tilleggsfinansiering av denne som samtidig bidrar til å redusere bruken av privatbil, som f eks bompenger, veiprising, køprising og/eller parkeringsrestriksjoner. Som antydet ovenfor er det svært lite som tyder på at Buskerud fylkeskommune sitter på et overflødighetshorn som i hovedsak skal kunne dekke utbyggingen og styrkingen av kollektivtrafikken. Det er ingen tvil om at intensjonen dreier seg om at privatbilismen skal belastes , begrenses og helst fjernes. Dette er en annen variant av landeveisrøveri enn den staten vanligvis benytter når dreier seg om å inndra befolkningens kjøpekraft og bruker klima og miljø som vikarierende argumenter. Man kan undres over om man i det hele tatt har vurdert den situasjon som oppstår når bilen så å si blir borte fra tettbygde strøk og at den som finansieringskilde tørker inn? Hva gjør man da? Denne delen av forslaget bør derfor tas ut av planen og lokalpolitisk realitetsbehandles etter at man har sett strukturen på Buskerudbypakke 2.

Forslaget til Nasjonal transportplan 2014 - 2023, omtales nærmest som et lykketreff for Buskerud-byen fordi prosjektet nettopp nevnes der. Ja, mon dèt. Ser man f eks på komplekset rundt behovet for å ferdigstille RV23, i kombinasjon med planene for et nytt tunnelløp under Oslofjorden, opprett-holdelse av dagens bomavgiftsystem i tillegg til ennå en ny bomstasjon på strekningen, så kan heller ikke dette sies å være særlig oppløftende lesning. Det er sannelig på tide at hele strekningen fra avkjøringen på E6 på Drøbaksiden og helt frem til Drammen sees på som en helhet. Når dèt ikke skjer så er dette resultatet av handlingslammelse og stillstand i norsk samferdselspolitikk og tjener verken berørte lokalsamfunn, næringsliv eller bilister.

Et viktig virkemiddel for måloppnåelsen for kollektivtrafikken, er at en samordnet arealpolitikk skal inn på banen. Dette for systematisk å sikre at all ny utbygging skal finne sted rundt trafikkknute-punktene for buss og bane. Man kan gjøre seg en lang rekke tanker rundt dette. I fall deltager-kommunene her mister sin selvråderett ved at det nye fellesskapet skal sitte med beslutnings-myndigheten, ja, så risikerer kommunene å få en ny type overstyring i tillegg til den som stat og fylkesmann utgjør. Ønskelig? Neppe!
Det foreliggende forslaget til kollektivtransportplan har opplagt en rekke positive siden ved seg, men utfordringen er at man fremfor alt bør finne til gode og realistiske, gjennomførbare og evaluerbare løsninger, ikke bare for kollektivtrafikk og arealdisponering, men også for energibruk, alternative drivstoffer, valg av teknologi , materiell, universell utforming, osv.. I tillegg mangler planen en informasjonsstrategi rettet i hovedsak mot innbyggerne og næringslivet.

Med den størrelse og betydning denne saken har for alle som oppholder seg og virker innenfor planens nedslagsfelt, fortjener den å bli grundig belyst og behandlet før de endelige beslutningene fattes. På en annen side virker som om deler av prosessen går svært raskt, ja for raskt. Det kan derfor hende at det er smart å sjekke etter om at man faktisk har riktig bakkekontakt før man går videre - for å si det på den måten. Det hender innimellom at saker sendes i retur til administrasjonen. Det kan være nærliggende å foreslå at det samme skjer med denne saken.