Vi har nå kommet fram til tida for en avgjørelse. De folkevalgte i Lier har en rekke vedtak bak seg der planene for kommunens kulturhus har blitt løftet videre. Ikke minst formannskap og kommunestyre har hele tida kjent til at gjelda i kommunen har vokst seg stor de seneste årene. Dette har imidlertid ikke hindret at de har sett en løsning ved offentlig og privat samarbeide der en privat entrepenør kan ta investeringen og kommunen i sin tur betaler leie. For å få til dette, har kommunen allerede tatt på seg endel utgifter som dessverre vil være bortkastet om kulturhuset ikke blir bygget.
De som er motstandere av å bygge kulturhuset, har satt denne institusjonen opp mot skole, helse og eldre. På kort sikt er dette en nærliggende tanke. På lang sikt er det derimot svært ødeleggende. Det er vanskelig å finne noe som gir bedre innvirkning på trivsel og helse enn tilgang på kulturelle opplevelser og muligheten til selv å utøve kulturelle aktiviteter. Det vil vise seg å være svært god økonomi å legge forholdene tilrette for nettopp dette. Når man ønsker å beregne om kulturhuset lønner seg eller ikke, er det helt nødvendig å se dette i et perspektiv på i alle fall 25 år. Brukt riktig vil dessuten både skolen og de eldre kunne ha store fordeler av mulighetene et kulturhus i kommunesenteret vil gi.
Når kommunestyret nå skal ta avgjørelsen om det blir kulturhus eller ikke, er selvsagt økonomien en avgjørende faktor. For å ta en god avgjørelse er det helt nødvendig at man får en fullverdig oversikt over helheten både på kort og på lang sikt. Det er slett ikke sikkert at regnestykket er så dystert som motstanderne mener. Når man flytter inn i det ferdige kulturhuset, vil man samtidig spare utgiftene der man tidligere leide plass. En annen ting er at historien viser svært gunstig utvikling på de stedene der man har greid å bygge kulturhus. De pengene man har lagt i prosjektene har man fått tilbake med fortjeneste.
Det er en kjensgjerning at når noen ønsker å løfte fram kulturen, vil man møte tildels sterk motstand. Et velbrukt motargument er manglede sykehjemssenger. Jeg understeker at dette er en grunnleggende gal problemstilling. Det må kunne gå an å både føre en tjenelig eldrepolitikk og en levende kulturpolitikk samtidig, ikke minst fordi kulturen har et potensiale i seg som kan bety bedre økonomi. Det handler om å våge og satse.
Min oppfordring til kommunestyret i Lier er dette: Sett dere grundig inn i sammenhengene, vis mot og tenk langsiktig.
Det blir her fremsatt en rekke udokumenterte påstander. Skulle gjerne sett at Rognlien viste til dokumentasjon på for eksempel påstanden "historien viser svært gunstig utvikling på de stedene der man har greid å bygge kulturhus. De pengene man har lagt i prosjektene har man fått tilbake med fortjeneste". Det hadde også vært interessant om Rognlien kunne utdype hva han mener når han skriver om kulturhus kontra skole og sykehjem. Mener han at det i et 25-års perspektiv vil lønne seg med et kulturhus og at de 200-250 millionene dette vil koste i løpet av 25 år, vil føre til en så stor reduksjon i utgiftene til skole og sykehjemsplasser?
Søndag 30. januar 2011 18:53: Marianne Spanli
Spørsmålet dreier seg om alt annet enn økonomi. Skal Lier ha en identitet? Skal Lier bestå som egen kommune?
For å sette ting litt på spissen; hva skal vi med egne skoler og sykehjem i kommunen? Kan vi ikke like gjerne kjøpe plasser andre steder og slippe kostnadene ved å bygge og drive slike institusjoner? Vi kan jo bare dra over kommunegrensene til omkringliggende tilbud. Spørsmålet politikerne svarer på i kulturhussaken, er om Lier skal bestå med egen identitet. Skal vi ta vare på talentene, ressursene og alle de mange som bidrar til Liers profil, eller spiller det ingen rolle om de forsvinner til andre kommuner? Hvorfor skal vi utvide fra to til tre Lierdager? Kan vi ikke like godt avvikle hele arrangementet, spare mange penger, og rett og slett delta på Elvefestivalen i Drammen i stedet?
Mandag 31. januar 2011 07:41: Truls Hallingstad
Jeg kan ikke huske at jeg personlig har truffet noen tilhenger av å bygge kulturhus på bussterminalen i Lierbyen, men forstår likevel at det må være en sterk pressgruppe. Mens de tidligere lokalene til Mega i Bakerikvartalet i noen år var bygdesentrets myldreplass og egentlige torg, er min fornemmelse at stedet gikk inn i en ny aktivitetskrise da Coop la ned butikken der og innledet en kjedereaksjon som på kort tid tømte de øvrige lokalene. Der hadde det vært god plass til, og ideell beliggenhet for, Liers hovedbibliotek. For bussterminalens fremtid har jeg forgjeves forsøkt å få en beskrivelse av hvor bussene skal stå mens passasjerer med overgang bytter buss. Det er, tross alt, mange innbyggere som bruker kolektivtilbudet, og er avhengig av det, selv om de som bestemmer kanskje ikke forstår det, siden de kun forflytter seg i egen bil. Kommunen skal avhende denne plassen for en symbolsk krone til eier og drifter av Kulturhuset. Samtidig skal gamle Hegg skole selges til riving, med tomt, for å gi noen millioner til omregulering og klargjøring av kulturhustomta, og etablering av ny bussterminal. Men denne prosessen burde det, etter min mening, være mer åpenhet om, slik at Liers alminnelige innbyggere kan få innsyn i hvordan det, samlet sett, vil bli seende ut.
Mandag 31. januar 2011 13:52: leif vinge
Lier kulturråd anbefaler alle som er interessert i kulturhusdebatten å møte på Haugestad torsdag 10. februar kl. 18.00 Der vil prosjektet bli presentert i sin fulle bredde både hva angår økonomi, kollektivforhold og alle tilbud og aktiviteter som vil tilbys.