Kulturkommunen Lier

De folkevalgte i Lier har nå bestemt seg for at kommunen skal få et kulturhus i Lierbyen.

Sammenslutningen av de frivillige organisasjonene i bygda, Lier kulturråd, har nå i noen år arbeidet utrettelig for å få dette prosjektet realisert. Det er ikke rart at kulturrådet ser for seg at nettopp et kulturhus vil være svært kjærkomment. Lier har ingen lokaler som er spesielt beregnet for konserter, teaterforestillinger og andre kulturelle opplevelser. Det man har, er bygget for andre formål. Tilpasningene som trengs når man arrangerer noe, er tungvinte og som regel bare noenlunde vellykkede. På denne bakgrunn vil jeg berømme politikerne som har bestemt at nå er det på tide med et vedtak som gjør at kulturlivet får bedre kår.

Helse, omsorg og skole gir betydelige utgiftsposter i den kommunale økonomien. Det er ikke vanskelig å se at man ikke klarer å finansiere alt man ønsker å få til. Derfor er det ikke uventet at endel røster har tatt til orde for at dette er så viktig at andre hensyn må vike. Noen gir ogå uttrykk for at i en slik økonomisk situasjon kan man ikke bygge noe kulturhus.

Jeg mener det er grunnleggende galt å sette helse, omsorg og skole på den ene siden opp mot kulturen på den andre. Det bygger på en seiglivet men likefullt feilaktig myte om at kultur er en luksus man kan unne seg på fritida når man har råd til det. Tvert imot er et levende kulturliv en forutsetning for et velfungerende samfunn. Både erfaring og seriøs forskning viser at noe av det mest helsebringende som finnes, er aktiv deltagelse i kulturelle aktiviteter og tilgang til kulturelle opplevelser; med andre ord er dette utmerket forebygging. Skolen fungerer selvsagt aller best når den er befolket av aktive og engasjerte barn og unge. Det motsatte er særdeles ugunstig. På linje med idretten gir også kulturlivet de unge muligheten til et positivt engasjement, tro på egne evner og gleden ved å mestre. Dette er noe de kan ta med seg også inn i skolen; igjen utmerket forebygging.

Når de endelige avgjørelsene tas, er det penga som rår. Da er det viktig å greie å ha oversikten og være framsynt. Lier kulturskole har nå uholdbare arbeidsforhold der de holder til nå. Når kulturskolen får plass i kulturhuset, er det all grunn til å tro at dette blir bra. Den som sier at man må da kunne finne andre lokaler til kulturskolen uten å måtte bygge et helt kulturhus, må ta inn over seg at andre lokaler også koster. De provisoriske løsningene er dessuten som regel både dårligere og dyrere enn man tenkte seg på forhånd.

Det kommer fortsatt til å stå noen slag om kulturhuset i Lierbyen. Det er alltid slik at når kulturen skal løftes fram, vil sterke krefter forsøke å stoppe dette ved å peke på urimeligheter som må repareres først. Da er det viktig at de bestemmende myndighetene beholder en overordnet oversikt slik at argumentene for løsningene man velger, er klare for å møte kritikken som bestandig vil komme. Når man har bestemt seg for å gi kulturlivet levevilkår for å gjøre seg nytte av de positive ringvirkningene dette har i samfunnet, vil det være dumt å trekke seg halvveis. Da har man bare rukket å skaffe seg utgiftene for så å gi opp før man kan høste fordelene. På sammen måte er det avgjørende at de frivillige organisasjonene har forstandige rammebetingelser også mens kulturhuset blir bygd. Den som selv engasjerer seg i disse organisasjonene, opplever at de tilfører langt mer tilbake til samfunnet enn de får i direkte støtte. Med andre ord er det en svært god investering å gi kultur, og idrett for den saks skyld, så gode rammebetingelser at de kan bruke kreftene på det se er skapt for og slipper å bruke all energi på å skaffe penger.

Politikere i kommunestyre og utvalg tar viktige avgjørelser. For å gjøre en god innsats, må man ha oversikt og være framsynt og man må ha en vilje til å gjennomføre det som skal til for å gjøre samfunnet så velfungerende og tjenelig for innbyggerne som mulig. Min oppfordring er klar: Våg å satse på kultur!