Kommunen og de frivillige organisasjonene

Møte på Haugestad sist onsdag

Det fins et sted mellom 80 og 100 frivillige foreninger og organisasjoner i Lier. I likhet med landet for øvrig er organisasjonstettheten stor i kommunen.

Knapt en håndfull av organisasjonene var representert på møtet kommunen hadde invitert til for å se på forholdet mellom de frivillige organisasjonene og kommunen. Møtet ble da heller ikke som vi hadde forventet, uten at det er riktig å si at det var resultatløst. Ettersom organisasjonene var så dårlig representert, er det tvilsomt om eventuelle konklusjoner på møtet kunne fortalt særlig mye om hvilke holdninger og tanker som rører seg i de mange foreningene på grasrota. Det kom da heller ikke noe konkret fra salen i de diskusjonene som er en naturlig del av slike møter.

Vi hadde ventet at det på møtet ble sagt noe om hvordan våre nye landsmenn, som nå utgjør ca. 10 prosent av kommunens befolkning, sliter med integreringen. Særlig har de unge problemer med å føle seg hjemme i det organisasjonslandskapet som er så viktig for den sosiale veven i samfunnet. Lier kommune mottar statlige midler for å ta i mot flyktninger og asylanter. Dessuten utgjør innvandrere en betydelig arbeidskraftressurs, som ikke bare tar jobber etniske nordmenn ofte ikke vil ha, men også legger igjen verdifulle skattekroner i kommunekassa. På bakgrunn av at vi nettopp har avsluttet Mangfoldsåret, hadde det vært nyttig å fått belyst hvilke ressurser som brukes for å skape en bedre integrering av en så stor andel av våre sambygdinger.

To engasjerte foredragsholdere var invitert utenfra.  Først Morten Sandnes fra Vålerenga idrettsforening. Han fortalte oss at klubben vi først og fremst forbinder med fotball og ishockey, er noe mye mer, og har klare mål som går langt utover det å gjøre det godt på banen. Det er unødvendig her å komme med detaljer om hva dette arbeidet består i, heller bare referere til klubbens hjemmesider. http://www.vif.no/nor/Foreningen/Om-VIF. Morten Sandnes kom inn på noe vesentlig som alltid har vært tema på tidligere møter mellom kommunen og de frivillige organisasjonene. Slike møter startet her i kommunen en gang på 90-tallet. Det dreier seg om organisasjonsbygging, koordinering og felles mål. Ofte har foreningene nok med seg og sitt, og de frivillige organisasjonene under ett har hatt vanskeligheter med å komme med noen felles krav og ønsker overfor kommunen. Derfor har mange initiativ og utspill nedenfra rent ut i sanden. Ingen har vært i stand til å sette dem inn i en større sammenheng.

Kommunen har et overordna ansvar for at det legges til rette for et blomstrende kulturliv. Kommunen må skape gode kommunikasjonskanaler mellom seg og organisasjonene og dessuten organisasjonene i mellom. Det trengs en katalysator som fanger opp signalene fra grasrota og omformer dem i tråd med hva som er målet for arbeidet. En slik katalysator burde være på det kommunale lønnsregulativet, mente Morten Sandnes.

Eivind Klemp er leder for Skedsmokorset Kulturforum. I Forumets logo til fins en flerfarget paraply som mer enn ord får fram hva organisasjonens oppgave er. Det dreier seg om stedsutvikling, og stedet er Skedsmokorset. Til sammen skal virksomheten i Forumet føre til trivsel og tilhørighet til er sted som vel for oss utenfra ikke forbindes med stort annet enn et veikryss med to Shellstasjoner vis-à-vis hverandre på E6’n. En innholdsrik, velskrevet og gjennomarbeidet brosjyre ga en ryddig oversikt over virksomheten og aktivitetsnivået til Forumet. Vi merket oss spesielt en presentasjon av Huseby gård, som har likhetstrekk med Bygdetunet. Der er nå planene ferdige til å ominnrede låven til flerbrukshus med lokaler til ulike formål og museum. http://www.skedsmokorset.org/

Vi har vedtatt  kulturhus i Lier. Saken er ute til utredning. Kulturkontoret har nå et spesielt ansvar overfor politikerne når det gjelder å skape en troverdig organisasjon rundt huset. Den må vekke tilit blant de frivillige organisasjonene bygda, og gi oss svaret på hvorfor vi trenger et kulturhus. Kultursjefen må vise at prosjektet er liv laga, at det vil bli en arena for foreningslivet, og at det vil virke som en stimulans for foreninger som i dag sliter med rekruttering og økonomi. Huset må bli troverdig i folks øyne. Derfor må Kulturkontoret se det som sin hovedoppgave å være katalysatoren som får politikernes intensjoner  til å bli noe mer enn luftige planer i en perm merket, kulturhuset.