Liers forhistorie på data.

Nå er det sterkt foreldete verket”Liers historie” i seks bind ute på nettet. Kommunen åpner også sine sider for historieskrivere av forskjellige slag. Det kan bli en illeluktende lapskaus om ikke kriteriene er klare for hva som skal komme med

fotothv.l Ny dag over Lier

Det er selvfølgelig bra om en slik utgivelse kan skape mer blest om Liers historie som sant å si står i glemmeboka til flere og flere. Likevel er jeg redd en nettutgave vil gjøre like mye for historieinteressen i bygda som det Bibelen gjorde for kristendommen da den kom på nettet. Men en sak er å finne et nytt medium, noe annet er å fornye historien innholdsmessig og gjøre den mer tilgjengelig for dagens liunger.

foto:thv.l Mye kål i Lier

De seks bindene av Liers historie der Steffen Gausmel er hovedredaktør, er solide verk, mye er leseverdig og bøkene har brukbar kildehenvisninger. Men mye er traurig gårdshistorie, hele verket skriker på redigering, og mange begivenheter bør sees i lys av mangel på ny historisk viten. Det er bondebygda Lier som beskrives. Ikke rart forresten, ettersom historien strekker seg så vidt til 1914. Verket under ett burde i dag kalles Liers forhistorie.

foto:thv.l Fortstt en del jorder og skog i Lier

Siden den gang har det oppstått et historisk vakum. Men bøkene har langt på vei tjent som en mal for glade amatører, skribenter av varierende kvalitet som ut fra ulike motiver har ønsket å dele sine interesser for bygda med andre. En del har ikke vært disiplinerte nok i forhold til kildekritikk og metode, og det som er kommet på trykk har ofte vært sterkt preget av skriverens egne meninger og særinteresser. Denne litteraturen er ofte uvitenskapelig lever sitt eget liv på sine egne premisser, og kan ikke være annet enn kildemateriale til det som skal være historien om Lier. Det betyr ikke at litteraturen er dårlig. Og jeg skynder meg å si at jeg har hyllemeter av den i nåavstand fra skrivebordet, og ”Øverst i Lier ”av John W. Jacobsen, er på toppen av mest leste her i gården. Det er viktig at kommunen setter faglige krav til stoffet som skal inn på en slik nettside. Kildekritikk er viktig, kildehenvisninger må alltid være med og ikke minst må alt ikles en språkdrakt som fenger.

foto:thv.l Vakre Lier

Lier formannskap garanterte i sin tid for utgivelsen av Liers historie. Det er på høy tid at den redigeres, oppgraderes og ajourføres. Kommunen bør også denne gangen stå som garantist, og Kulturkontoret bør se det som en utfordring å være koordinator i et slikt arbeid Dessuten bør det søkes eksternhjelp i miljøer med fagfolk som vet hvilke kriterier som må oppfylles for at et historieverk skal bli seriøst. Historielaget er ressursbase for alt loklhistorisk arbeid, og jeg tror arbeidet med bygdehistoria vil bringe mer vitalitet og nytenkning inn i laget. Lier kommune har vært gjennom store og skjellsettende forandringer. En nyutgivelse av Lierhistorien bør analysere - og gi en forklaring på det som har skjedd. Dermed kan folk bli mer bevisste i sitt forhold til bygda, og også i forhold til de valg som må tas i framtida. ”Mediet er budskapet”, sa medieforskeren og filosofen Marshall McLuhan på 70 tallet, legger vi til: ”alt blir pent data”, kan det være fristende å produsere gammelt nytt. Men når det gjelder lokalhistorie i Lier, er det viktigere å bruke ressurser på målretta nyskapning enn å flytte rundt på det som fins i hyllenen. Da kan det lett bli: ”Same shit – new Wrapping”