Liers forhistorie på data.
Nå er det sterkt foreldete verket”Liers historie” i seks bind ute på nettet. Kommunen åpner også sine sider for historieskrivere av forskjellige slag. Det kan bli en illeluktende lapskaus om ikke kriteriene er klare for hva som skal komme med
fotothv.l Ny dag over Lier
Det er selvfølgelig bra om en slik utgivelse kan skape mer blest om Liers historie som sant å si står i glemmeboka til flere og flere. Likevel er jeg redd en nettutgave vil gjøre like mye for historieinteressen i bygda som det Bibelen gjorde for kristendommen da den kom på nettet. Men en sak er å finne et nytt medium, noe annet er å fornye historien innholdsmessig og gjøre den mer tilgjengelig for dagens liunger.
foto:thv.l Mye kål i Lier
De seks bindene av Liers historie der Steffen Gausmel er hovedredaktør, er solide verk, mye er leseverdig og bøkene har brukbar kildehenvisninger. Men mye er traurig gårdshistorie, hele verket skriker på redigering, og mange begivenheter bør sees i lys av mangel på ny historisk viten. Det er bondebygda Lier som beskrives. Ikke rart forresten, ettersom historien strekker seg så vidt til 1914. Verket under ett burde i dag kalles Liers forhistorie.
foto:thv.l Fortstt en del jorder og skog i Lier
Siden den gang har det oppstÃ¥tt et historisk vakum. Men bøkene har langt pÃ¥ vei tjent som en mal for glade amatører, skribenter av varierende kvalitet som ut fra ulike motiver har ønsket Ã¥ dele sine interesser for bygda med andre. En del har ikke vært disiplinerte nok i forhold til kildekritikk og metode, og det som er kommet pÃ¥ trykk har ofte vært sterkt preget av skriverens egne meninger og særinteresser. Denne litteraturen er ofte uvitenskapelig lever sitt eget liv pÃ¥ sine egne premisser, og kan ikke være annet enn kildemateriale til det som skal være historien om Lier. Det betyr ikke at litteraturen er dÃ¥rlig. Og jeg skynder meg Ã¥ si at jeg har hyllemeter av den i nÃ¥avstand fra skrivebordet, og âÃverst i Lier âav John W. Jacobsen, er pÃ¥ toppen av mest leste her i gÃ¥rden. Det er viktig at kommunen setter faglige krav til stoffet som skal inn pÃ¥ en slik nettside. Kildekritikk er viktig, kildehenvisninger mÃ¥ alltid være med og ikke minst mÃ¥ alt ikles en sprÃ¥kdrakt som fenger.
foto:thv.l Vakre Lier
Lier formannskap garanterte i sin tid for utgivelsen av Liers historie. Det er pÃ¥ høy tid at den redigeres, oppgraderes og ajourføres. Kommunen bør ogsÃ¥ denne gangen stÃ¥ som garantist, og Kulturkontoret bør se det som en utfordring Ã¥ være koordinator i et slikt arbeid Dessuten bør det søkes eksternhjelp i miljøer med fagfolk som vet hvilke kriterier som mÃ¥ oppfylles for at et historieverk skal bli seriøst. Historielaget er ressursbase for alt loklhistorisk arbeid, og jeg tror arbeidet med bygdehistoria vil bringe mer vitalitet og nytenkning inn i laget. Lier kommune har vært gjennom store og skjellsettende forandringer. En nyutgivelse av Lierhistorien bør analysere - og gi en forklaring pÃ¥ det som har skjedd. Dermed kan folk bli mer bevisste i sitt forhold til bygda, og ogsÃ¥ i forhold til de valg som mÃ¥ tas i framtida. âMediet er budskapetâ, sa medieforskeren og filosofen Marshall McLuhan pÃ¥ 70 tallet, legger vi til: âalt blir pent dataâ, kan det være fristende Ã¥ produsere gammelt nytt. Men nÃ¥r det gjelder lokalhistorie i Lier, er det viktigere Ã¥ bruke ressurser pÃ¥ mÃ¥lretta nyskapning enn Ã¥ flytte rundt pÃ¥ det som fins i hyllenen. Da kan det lett bli: âSame shit â new Wrappingâ