Vestlandske kristenfundamentalister
Hvilken historie ville du ha valgt? Ukens petit er ved Svend Asbjørn Sylling.
Jeg er ikke særlig gammel, men kan likevel se tilbake på ting jeg har tatt lærdom av. Som høgskole- og universitetsstudent kan det ofte bli veldig mye fokus på det faglige og på spesialkompetanse innenfor avgrensede fagområder, og ikke så mye på det som i enkelte tilfeller faktisk er av interesse.
Da jeg for ikke så mange år siden var elev på St. Hallvard videregående skole i Lier hadde jeg en norsklærer som lærte oss mer enn bare de tørre fakta. Norskfaget var i utgangspunktet ikke det mest fascinerende faget jeg hadde på videregående, og bedre ble det ikke da man kom inn på språkbruksanalyser og historien bak sidemålet vårt.
Norsklæreren kunne fortelle oss en historie om en norsk forretningsmann som dro til det fjerne Østen for å selge sine ideer. Forretningsmannen forberedte seg i måneder til denne forretningsreisen, og det er selvfølgelig ikke måte på hvor utmerkede PowerPoint-presentasjoner og tekniske spesifikasjoner man kan komme med i slike sammenhenger.
Da den norske forretningsmannen omsider traff sine potensielle forretningspartnere, viste det seg at de slettes ikke var interesserte i å høre ut og inn om tekniske detaljer og se utallige PowerPoint-lysbilder. Det de var interesserte i å få vite mer om, var den norske kulturen, det norske språket, den norske historien og vår norske identitet.
Etter at jeg har bodd sammen med studenter fra Canada, Frankrike, Kina, Kosovo og Malawi har jeg faktisk fått bekreftet at slik kunnskap kan komme godt med. Blant annet er det mange som er nysgjerrige på hvorfor i all verden vi har to nesten like skriftspråk i et så lite land som Norge. Da er det to historier man kan servere. Den enkleste historien man kan servere er at det er navlebeskuende, vestlandske kristenfundamentalister som står bak denne konspirasjonen mot oss siviliserte nordmenn på det sentrale Østlandet.
Den andre historien er mer kompleks, og trekker inn norsk historie fra de siste tusen år.
Jeg velger den siste.
Om en måned reiser jeg selv til det fjerne Østen. Så gjenstår det å se om nynorsk språkhistorie fortsatt bør ha livets rett i den norske skolen.
-- Svend Asbjørn Sylling, 6. desember 2006