Skal alle med?

Elin Fauske stiller dette spørsmålet i ukens petit, der tema er ungdommer med manglende motivasjon for skolearbeid.

I min petit 2. april skrev jeg om Lasse Sebastian Wethal som fikk store brannskader etter at han ble påtent på et nachspiel. Politiet henla saken fordi ingen vitner torde stå fram. Wethals støttegruppe samlet inn underskrifter som ble overlevert Stortinget 12. april. Da hadde politiet allerede bestemt at saken skulle gjenopptas. Det var mange liunger på denne støttelista. Støttelista var en seier for rettferdighet og engasjement.

Jeg sitter på kjøkkenet og leser om regjeringens satsing på utdanning under parolen ”Alle Skal Med”. Leser om tilpasset opplæring og styrking av realfagene til hjertet blir stort og varmt. Så ringer det på døra og et par ungdommer kommer for å få en kopp te, leksehjelp og lange samtaler over kjøkkenbordet. Det er tentamen og eksamenstid, og de er redde de ikke berger 2eren de har slitt med hele ungdomsskolen. ”Jeg hater nynorsk”- Motivasjonen er på bunnivå. De ser ikke poenget med skolen og ønsker seg desperat noe annet. Jobb i klesbutikk skårer høyt. Ungdommene har slitt seg gjennom skolen; slept seg gjennom 8. klasse, presset seg gjennom niende og nå sitter de igjen ved kjøkkenbordet mitt. ”Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må gå der!”

De mangler motivasjon, og det viser resultatene.: ”Ikke bestått”, 1ere og 2ere. Men fullfører de ungdomskolen har de rett til videregående skole. De kan riktignok ikke velge de linjene som er mest ettertraktet, men videregående skole har de rett og krav på. Hvor sender man elever med veldig lavt snitt? Kommer de inn på videregående skole vil de gjenoppleve mangelen på mestring fra ungdomsskolen. Noen vil droppe ut, mens statistikken viser at omlag 25 prosent ikke vil kjenne seg integrert i læreprosessen. Det vil si de ikke ser mål og mening med den opplæringen de får. Resultatet er ofte stort fravær og et mangelfullt kompetansebevis etter endt videregående opplæring.

Når alle skal med, synker gjennomsnittsnivået i klassen, og undervisningsnivået må nødvendigvis senkes for å nå fram til flest mulig. Til og med NTNU ser de at karakterene matematikk kryper nedover og at strykprosenten øker. Er alle-skal-med tanken grunnen til at Norge gjorde det så sårlig i Pisaundersøkelsen?
Det er da jeg spør meg: Skal alle med? Hvorfor er det så viktig at alle skal med når de ikke vil være med? År med dårlige karakterer gir en elendig mestringsfølelse. Manglende tro på egen mestring er vanskeligere å endre senere i livet enn manglende utdanning.
Antallet voksne studenter viser at motivasjonen, lysten og kjennskap til hva man ville studere kan komme senere i livet. Jeg var en av dem. Det hadde nok vært enklere å studere på universitetet før jeg hadde små barn og jobb, men da var jeg verken motivert eller sikker på hva jeg ville studere.

Ungdommene ved kjøkkenbordet mitt er klare på èn ting: de skal ikke kaste bort et helt år på å stryke til eksamen. De har satt av mai og juni, og nå jobbes det intenst mellom tekopper og diskusjoner. For det er nå det gjelder. Det er nå det teller. For disse ungdommene skal i alle fall med!