Har vi et felles ansvar for et mer bevisst og varmere samfunn?

Ukens petit er ved Nina E. Johnsen, homøopat, leder av Buskerud Venstre, kommunestyre- og formannskapsmedlem i Lier, bosatt på Gullaug.

Søndag var høydepunktet for årets TV-aksjon. Nrk`s årlige innsamling har etter hvert manifestert seg som en slags nasjonal empatidag, hvor kjendiser og fremtredende folk mobiliseres til dugnad og kronerulling. Temaene blir valgt med omhu og pengene  blir systematisert og rettet mot prosjekter gjennom ulike idealistiske organisasjoner.

Det siste tiåret har natur- og sultkatastrofene stått i kø, med påfølgende innsamlingsaksjoner. Det er derfor forståelig at enkelt syntes at det blir vel mye mas om penge støtte. Det er ulike årsaker til dette, det kan dreie seg om økonomi, motstand mot prosjektet, eller rett og slett at man er negativ uten noen begrunnelse. Etter min mening er det folks fulle rett å avstå fra slike innsamlingsdugnader, men jeg stiller spørsmålstegn ved om man som borger burde vise sine dugnadsaktive medborgere såpass respekt, at man høflig avviser en tilnærming?

Selv blir jeg mektig irritert over alle selgerne som ”kaster seg” over deg med produktene sine og nettopp disse er nok med på å ødelegge for de ærlige og idealistiske. I enkelte tilfeller bruker man til og med proffe selgere til innsamling for idealistiske formål, men disse avslører seg fort, når du stiller kritiske spørsmål.  Derimot har jeg til gode å skjelle ut noen, for det har vist seg at alle forstår et høflig nei, eller en god begrunnelse for hvorfor du ikke kan støtte en slik sak. For her snakker vi om en kommunikasjon mellom voksne mennesker.

På søndag derimot, ved Nrk`s TV-aksjon var det stort sett barna som var ute med bøsser, forventningsfulle og idealistiske. Hvordan ble så de møtt av potensielle bidragsytere? Stort sett bra, mange hadde allerede forberedt seg med penger og roste barna for deres innsats.

Dessverre var det ikke alle slik overalt. Noen barn opplevde å få slengt døra i fleisen, med noen velvalgte ukvemsord på veien og i ”bagasjen”.

Kjære voksne, samtlige av dere er forbilder for barna våre, skjerp dere!