Pepperkakedeigen innkjøpt i all hast
Ukens petit er ved Nina E. Johnsen, Gullaug
Denne julen som tidligere juler, pepperkakehuset skal lages, koste hva det koste vil!Det pussige er at noen juler er det liksom færre forberedelsesdager enn andre. Sånn har det seg at pepperkakedeigen et år ble innkjøpt i all hast, fordi den hjemmelagde typen trenger et døgn ”hvile” før den kan kjevles og bakes. Av en eller annen grunn, har denne innkjøpsordningen fortsatt.
Tak og veggpynten derimot, der er det ”itteno knussel”, målet har alltid vært å få til det ”Hans og Grete huset som jeg drømte om som barn, ja, eksteriøret skal riktig bugne av godterier og få et hvert barn til å sikle.
Men her et år, var tidsmarginene så knappe, at selv barna ikke orket å holde seg oppe på lille julaften for å se huset ferdig. Litt over midtnatt kunne jeg lykkelig plassere resultatet av min arkitektoniske kreativitet, på et fat i sølvplett opp på TV, den eneste ledige plassen i stua. Jeg var usedvanlig fornøyd med verket mitt dette året og sank i dyp søvn, inntil jeg våknet på morgenen julaften av et dunder og brak. De få meterne inn til stua gikk i et par sprang og der, i tusen biter lå byggverket mitt! Fatet hadde elegant deiset i parketten da barna svingte TV`n for å få bedre vinkel på Disney`s tegneseriefigurer. Vel, det er ikke til å unnslå at jeg gråt en liten skvett.
I år skulle jeg ikke gjøre som i fjor, da fikk jeg ikke brukt opp all deigen, slik at resten til slutt måtte kastes. Fy og fy. Det er nok grunnen til at taket i år ble litt vel tykt, derfor har jeg i løpet av julen endt opp med noe jeg alltid har drømt om. Et funkishus! Men i kveld tror jeg noen har planer om å fortære drømmen min…
Godt Nytt År!
.jpg)
.jpg)
.jpg)
