Skole(i)ferien

Det er høstferie. For oss i skolen betyr det første hvilskjær etter sommerferien,et pusterom før oppkjøringa til jul starter for fullt.

Tida er inne til å reflektere over hvordan det har vært så langt.

Det begynte riktig ille med en samling av alle Lier-lærerne i et forsamlingshus i Asker. Hundrevis av lærere bilte ut av bygda for å oppleve foredragsholdere som klovnet rundt med forskjellige briller, en statsminister som snakket til oss fra en høyttaler i taket og en undervisningsminister som snakket til oss fra en annen plassert et annet sted i taket.

Til avslutning småsprang Lier-rektorene opp på scenen for å motta undersåttenes hyllest til akkompagnement av nasjonale sanger arvet fra OL – 1994, avspilt på en bærbar CD-spiller plassert på et bord.

Da var jeg i ferd med å forlate lokalet på grunn av kvalmerfornemmelser som truet med å sende baqutten jeg hadde fortært til lunsj i retur.

Dette er hva jeg husker fra starten på mitt 38. yrkesaktive år i skolen. Opplevelsen satte en støkk i meg, og jeg har prøvd å glemme hele greia, og kan hende  gjengivelsen her inneholder noen  detaljfeil. Det kan altså ha vært verre.

Derfor var det med bange anelser jeg på høstferiens første søndag dag tok fatt på et høringsutkast som skal fortelle hva som bl.a skal  forventes av meg som lærer i Lierskolen i framtida. ”Lierskolen kan vil og tør – på jakt etter stadige forbedringer. Kvalitetsplan for 2009-2012.
Her følger min kommentar:
Blablablablablablablablabla læringsstrategier blablablablablablabla planmessig blablablablablablablabla miljøsertifiserte blablablablablablablablablablablabla lærergjærninger (skrivefeil?) skal være gærninger eller gjerninger, noe uklart blablablablablabla hovedfokus blablablabla målstyringsmetodikk blablablabla måloppnåelse blablablabla fokusområder blablablablablablablablablablabla synliggjøre blablablabla læringsarenaer blablablablablabla digitalorientert blablablablablablabla styringsdialog blablabla 85% blablablablablablabla datafangst blabla………………….zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.

Jeg vet ikke hvor mange lærere som leser høringsutkastet, og det anbefales ikke hvis du som utøver av yrket er ute etter å finne noe som vil gi deg arbeidslyst og entusiasme. Lesingen av de 23 tettskrevne sidene gjorde meg trist og umotivert til å fortsette i en jobb jeg ser på som verdens beste. En haug cellulose fylt med ord så tappet for spenstighet at de ikke er i stand til å holde lesernes øyelokk oppe. Hva slags pedagogikk fins det i sånt? Dessuten virker det ikke troverdig. Hvorfor i all verden skal vi lappe sammen skolen med de samme redskapene som har fått den til å stå fram som i beste fall middelmådig.

Det var det. Nå får det være ferie resten av dagen.

Jeg tømmer søndagsmorgenens tredje kaffekopp, slår igjen lap-toppen og bretter sammen avisen der jeg for litt siden skummet gjennom en artikkel av kollega Unni Helland fra Drammen.

Hun anbefaler å bruke tid i ferien til å lese noe av tidligere rektor på Nansenskolen i Lillehammer , Inge Eidsvåg. Få har vel skrevet så mye vettugt om skolen som han. Helland trekker fram ”Tanker ved treklaveret”: Fin som håndbagasje i flyet, eller ved siden av vannglasset på nattbordet, skriver hun Jeg pakker ned ”Den gode læreren” av nevnte forfatter i sekken, sammen med kart, en ostebit og en skvett rødvin og gjør klar for en sykkeltur i nærområdet. Og kanskje i tørrgraset i ei solfylt sørhelling gir den kloke skribenten meg troen tilbake på det jeg driver med.

Les også: http://www.liernett.no/?artikkel=3377

http://www.liernett.no/?artikkel=2717

Fra kjøkkenvinduet søndag, høstferiens første, og klokka er 10.33.