Støv suger - lenge leve hybelkaninene

Endelig fredag! Helgefri! Sove lenge! Sløve! Gjøre hva jeg har lyst til! Eller? spør ukens petitskribent, Rune T. Berg ---

Ahh… må først gjøre noe av plikt. Noe jeg føler jeg må av hensyn til samvittigheten. Noe jeg helst ville unngått… Svart og grå med navn AEG står den der desperat og venter, venter på å endelig få suge litt igjen. Fredag ettermiddag betyr nemlig støvpussing - og ikke minst suging. Støv suger må vite, noe som gjør at støvsuging må til. At husstøv består av store mengder hudrester og ekskrementer, der det også kan være et yrende liv av midd, insekter, muggsopp, alger og bakterier, gjør det ikke stort bedre. I grunn glad jeg ikke har mikroskopisk syn, men bare tanken gjør det like fullt slik at selv jeg – støvslappe meg – får tendenser til støv på hjernen.

Med jevne og ganske raske bevegelser flytter jeg meg derfor rundt i rommet med støvsugeren på slep. Munnstykket dras fram og tilbake, fram og tilbake… Det hele fortoner seg som en sensuell og rytmisk dans der jeg fører, mens partneren sørger for at sugejobben blir gjort. Den suger godt det gjør’n. Bråker og uler noe voldsomt – ja det virker ikke akkurat som om suginga er noen udelt nytelse. Men viktigst er det at støvet forsvinner til min ekstatiske glede. Det hele går kjapt unna, for så lang tid tar det jo ikke å feie over 60 kvadrat. Min date med støvsugeren er over for denne gang. Jeg sleper den utmattet tilbake på plass i garderoben, der den pliktskyldigst må stå og lade batteriene til neste uke når jeg atter byr opp til dans.

Med en deilig følelse i kroppen kan jeg nå hvile vel vitende om at ukas arbeid er gjort. Jeg slenger meg nedpå forberedt på å nyte livet til fulle i den treseters sofa. Men så skjer det! En hybelkanin – nei to hybelkaniner kommer til syne under reclinerstolen. Nei så pokker heller, tenker jeg. Er det mulig? Har de hersens kaninene vært vitner til suginga uten selv å bli sugd opp? Jeg som trodde at den kraftige AEG-maskinen med det store glefsende munnstykket hadde feid over det som var av kaniner. Den gang ei. Ja ja, tenker jeg der jeg ligger og drar meg, en hybelkanin eller to kan vel ikke skade. Når skjebnen ville det slik, får jeg bare akseptere at de gikk glipp av denne ukas suging. Til tross for intens og grundig suging, kom de altså likevel fram av seg selv. Beundringsverdig innsats spør du meg. Neste uke derimot er det ingen bønn for de to hybelkaninene – da skal også dere to til pers! For selv om hybelkaninene overlevde denne gangen, suger støv okke som!

Riktig god støvfri helg! Hils hybelkaninene!