Istid

Ukens petit er skrevet av Rune Elven

På jobben har jeg noen kolleger som er utrolig barnslige. De elsker å base i snøen. Ikke før har griseværet satt inn, så begynner noen av hurraguttene å snakke om puddersnø, silkeføre og blåswix. Selv kommer jeg gjerne fra 10 minutter med slaps, isete vinduer og kalde seter.
Jeg kjenner flere som har skadet seg på snømåking, enn i skibakken. Dog kjenner jeg ingen som har tatt skade av å ikke like snø og is, og det er det som er poenget her. Å benke seg foran krinken med Bjørndalen og Bøkko er både morsomt, spennende og ikke minst ufarlig. Gutta i bakken derimot belaster både helsevesen og arbeidsmiljø. Først skal vi høre om hvor moro det er med snø, så skal vi høre om hvor moro det skal bli med skitur i helga, og på mandag skal vi jaggu fores med hvor vondt det var.
Sist helg fikk jeg en ide. Vi burde forby vinterdekk på Østlandet. Store deler av året er veiene tørre, eller så saltet ned at det går fint med sommerdekk, og når vinteren setter inn er det nesten ingen som klarer å kjøre bil uansett dekk. Da burde folk benke seg ved peisen i stedet for å spinne rundt i snøføyka. Jeg er opprinnelig fra Røros, og må nok melde at snøkaoset som er rapportert her de siste ukene, er for bagateller å regne fra Hedmark til Finmark. Problemet er gjerne at den som ligger først i køen sakker farten opp mot toppen av bakken, og at alle bak blir nødt til å kjøre jojo – helt til en mister taket og begynner spinne. Folk kjører defensivt opp snøete bakker og aggressivt inn i rundkjøringer. Slik blir det god dagsrevy av.
Jeg har valgt å ta været med lave skuldre. En gang må det ta slutt, eller må det det? En naturfagslærer på jobben hevder dette er starten på en ny istid. Klimaendringene kan framskynde dette ytterligere, og vi risikerer skiføre hele året allerede om 2000 år. Dette er i seg selv et argument for å kjøre mindre bil, og bilfrie dager på Østlandet når det snør kan jo være en start.
Det er ikke det at jeg ikke har ski. Jeg har alltid hatt opptil flere par, forskjellige ski til forskjellig bruk. Det er bare det at jeg ikke bruker dem, i alle fall ikke som middel mot kjedsomhet. Jo da, i vinterferien skal jeg på fjellet på ski, men bare fordi det er kjappere å komme seg på hytta med enn uten. Slik kommer jeg meg uendelig mye lettere fram til snømåkinga, enn jeg ville gjort til fots.
Så når jeg endelig er inne, kan jeg legge nettvaner, VM-sendinger og telefondekning på is. Det blir fyr på peisen og i begge vedovnene, og kaffe. Etterpå blir det å måke vei til dass og vedskjul. Det er ikke godt å si hvem jeg trenger først, men det er mye snø som skal vekk. Batteriradioen melder om mer snø, kommer snø kommer tid for snø, og om dette blir siste petit spar jeg nok ennå.