Må enda flere dø i trafikken?

Mens myndigheter og politikere prater og utsetter, blir veiene i Lier stadig farligere.

Det gjenstår å finne årsaken til den tragiske ulykken sist fredag, så den saken lar vi foreløpig ligge. Derimot er det overmodent å fastslå at noe er fundamentalt galt med viktige deler av veinettet mange steder i Lier.

Folketallet øker jevnt og trutt, og det samme gjør trafikken. Nye boligområder tas i bruk, men altfor ofte med tilførselsveier der gående er henvist til en sølete grøftekant fordi biler og busser har monopol på asfalten.

Ingen tar ansvar
Liernett og mange andre har jevnlig brakt eksempler på problemene, men responsen har vært likegyldig. Ja, nesten falsk. Kommunepolitikere peker på fylkeskommunen, og fylkeskommunen peker på vegvesenet, som igjen viser til planer som må godkjennes av kommunen eller av andre instanser. Alle ansvarlige vet om problemene, men ingen tar fatt i dem.

 – Sånn kan vi ikke ha det, sa en sentral høyrepolitiker da Liernett i fjor viste bilde av en mann som løper for livet over et uoversiktlig og tett trafikkert kryss på Ringeriksveien. Men fortsatt har vi det slik.

Når det gjennom mer enn ti år ikke er gjort noe for å sikre at busspassasjerer kommer trygt over veien fra holdeplassen ved Vitbank, er det visstnok fordi man like lenge har ventet på en avklaring om tunnelen på Rv. 23.

Fra livsfarlige skoleveier nord i bygda til veien på fyllingen mellom Drammen og Lier i Tomineborgdalen er det tallrike eksempler på at de myke trafikantene utsettes for fare.

Mens kommunen bruker store penger på å få folk til å gå eller sykle til jobben, er gående og syklende på ubestemt tid henvist til grøftekanten om de skal seg frem mellom bussholdeplassen og arbeidsplassene ved Kjellstadkrysset. 

Manglende sammenheng
Mens påkostede gang-og sykkelveier dukker opp her og der, er det tilsynelatende svært mangelfull sammenheng i planleggingen. Det blir nær sagt alltid stående igjen trafikkfeller der gående er henvist til en høyst usikker tilværelse. Og da snakker vi ikke om avsidesliggende steder med noen få som går, men steder der mange er nødt til å gå hver dag for å komme til og fra offentlig kommunikasjon, skole, arbeid eller butikk.

Reservert for gående.

Lier skryter for tiden av det skal ansettes flere mennesker som skal legge forholdene til rette for noen tusener som visstnok skal komme flyttende til bygda. Hva med å sette av noen årsverk for å rette opp noen av trafikkproblemene for dem som allerede bor her?