Mer igjen for pengene.

Nå er det atter budsjettid og en anstrengt kommuneøkonomi skal igjen slankes. Det kuttes ikke lenger med ostehøvel, her må det sterkere lut til. Rådmannen er nå ute med et forslag som ikke er uventet, det er bare trist. Hvem er det som får svi i år?

Nå skal det sies at vi ikke har mottatt informasjon om budsjettbehandlingen fra kommunen. De pressemeldingene vi får, kommer i hovedsak fra kulturkontoret. Alt annet må vi selv snuse opp, greit nok. Tilgi meg derfor om jeg sier noe feil – rett meg gjerne, ingen ting ville glede meg mer.

- Skolen skal skjermes. Dette uttalte ordføreren under valgkampen tidligere i høst. Det samme sier rådmannen i sitt meldingsblad datert 27/10. Unntakene er at Gilhusodden prosjektskole foreslås nedlagt, at de planlagte investeringene på Hallingstad utsettes. Investeringene på Oddevall og Hegg utgår. I tillegg foreslås bibliotekfilialen på Tranby nedlagt.

Helse og omsorg skal i følge forslaget igjennom en ”strukturendring”. Vi snakker her om sammenslåing av hjemmetjenesteområder, sammenslåing av to virksomheter på Liertun, og økte egenandeler på hjemmehjelp og trygghetsalarm.

De kommunale avgiftene på vann, avløp og renovasjon settes ned med 5%. Ut over dette skal ”de fleste egenbetalingsordningene” økes med 3,5 %.

Det ryktes at kommunestyret må slanke bort rundt 14 millioner før 16/12. Signalene fra politikere og administrasjon, peker mot at kultursektoren kommer til å oppleve en budsjettnedgang til å gråte av. Ledende politikere vi har snakket med, sier at kultursektoren må regne med dype kutt. Som ordfører Ulla Nævestad sa i valgkampen, - Jeg ønsker virkelig ikke å kutte i tilskuddene til kultur, men nå ser det ut til at vi er nødt.

Man kan vel egentlig mene hva man vil om dette. Kommunen er pålagt en del oppgaver, og må tilby sine innbyggere en del tjenester. Kultursektoren er den letteste å ta, selv om ingen har lyst (noen har nok litt lyst). Jeg skal ikke kritisere de valg som må gjøres. Det er ingen lystig jobb å sitte i kommunestyret like før jul, og de som gjør det har min støtte og respekt. Det eneste jeg har lyst til å kommentere er forholdet mellom investering og drift. Selv sitter jeg på en arbeidsplass der det nylig er investert rundt 70 millioner (Sylling skole), og ser at driftsbudsjettet er slanket kolossalt. Jeg sitter i et bygg til 70 mill. kroner og sparer viskelær om dere skjønner hva jeg mener.

Nå er det sikkert en del ting jeg ikke skjønner. Det er sikkert forskjellige potter og forskjellige budsjetter. Man vil sikkert hevde at Lier kommune gjennom sine investeringer får tilført ekstra ressurser fra staten. Det finnes sikkert bedriftsøkonomiske analysemodeller som viser at dette er en ressursbesparende effektivisering. For 15 år siden (da vi hadde 200000 arbeidsledige), ble ideen om offentlig sløsing allment akseptert. De partiene som hele tiden har gått for lavere skatter, økt offentlig effektivitet og det private initiativ har oppnådd en del ting. Norge har forandret seg. På den ene siden har vi betydelig økt privat kjøpekraft, i alle fall noen av oss. På den andre siden har vi stram kommuneøkonomi og jeg vil hevde et dårligere offentlig tilbud. Forskjellene mellom rik og fattig er større, og de som er avhengige av det offentlige har fått det vanskeligere.

Nå skal ikke jeg si at dette er en negativ trend. Det kan folk få mene hva de vil om. Det er egentlig bare et spørsmål om å stå for egne valg. Nasjonalproduktet øker, overskuddet på statsbudsjettet øker, kommunene har mindre ressurser. Så om du er en av dem som bruker din stemme på mindre offentlige avgifter og lavere privat skatt, bør du og kunne si at situasjonen i kommunene er ok.

Jeg synes ikke det. Konsekvensen av mitt standpunkt, er at jeg ikke får lov til å klage over skatter og avgifter som måtte bli pålagt meg i framtida. Det lover jeg herved å ikke gjøre, selv om jeg ser at folk som kjører ny Mercedes og bor i villa har null inntekt og null formue.