Betraktninger om amatørkultur, amatørpolitikere og amatørjournalister

Debatten raser på Liernett, en fin anledning til å hente fram kanonene og skyte en spurv til jorden, skriver Rune Elven i sitt leserinnlegg
Jeg har den siste tiden fulgt debatten rundt årets St. Hallvardspill med stor interesse. Det er ikke fritt for at jeg har litt problemer med å se proporsjonene i diskusjonen. Hva er egentlig problemet her?
Vi bor i en liten kommune, og kulturlivet er utvilsomt avhengig av så vel et oppegående kulturkontor som frivillig innsats. Jeg tror ingen i utgangspunktet vil de glade amatører til livs. For meg er det en vesensforskjell på amatørutøvere som deler sin hobby med andre, og profesjonelle oppsetninger. Ikke minst gjelder dette når man skal kritisere. Det er forskjell på å vurdere en fotballkamp mellom Stabæk og Brann - og å vurdere kamper mellom aldersbestemte lag. Det samme gjelder naturligvis for kultur.
Problemet oppstår når amatørene skal delta i profesjonelle oppsetninger. Jeg mener man som journalist skal anmelde slike forestillinger så ærlig man kan. Man kan sammenlikne med andre liknende forestillinger man har sett og legge dette som mal. Andre må naturligvis få vurdere om journalisten er kompetent.
De involverte amatører, kultursjefen og hobbypolitiker Anita Drevdal mener tydeligvis Thorvald Lerberg ikke er det. Jeg kjenner han godt, og vet at han har 40 års erfaring som norsklærer, musikklærer og sanger. Han var leder for Sylling skolekorps da de ble norgesmestre. Han har sannsynligvis vært til stede og skrevet om et tusentalls lokale kulturarrangementer. Han har også sett en rekke musikkspill, sist “Det brinner en eld” på Røros, like før St. Hallvard, og han har vært statist på Stiklestad. Vi kan også plusse på noen år med høyere utdanning. Om dette gjør han kompetent til å vurdere denne typen oppsetninger, får naturligvis leserne avgjøre.
Om man ønsker at alt som skjer i Liers kulturliv skal presenteres positivt, finnes det alternative medier som kritiserer alle over samme kam, med de samme rosa brillene, et steinkast bortenfor kommunens kantine.
Sakens kjerne, slik jeg oppfatter det, er pengene. Det er naturligvis ingen dramatikk i at kommunen i likhet med Drammen og fylkeskommunen, svir av hundre tusen på et stort utespill. Spørsmålet er tekstforfatter Rypes stilling her. Som ansatt på kulturkontoret er han i en spesiell stilling når han henter penger fra eget budsjett for å sponse egne ambisjoner. At kultursjefen påpeker at dette er noe han har jobbet med utenfor arbeidstida, forandrer ikke dette. Tankene farer til Lier kommunes jubileumsforestilling for å markere at det var hundre år siden unionsoppløsninga. Også den ble forfattet av Rype, og hadde flere av de samme aktørene som her hakker løs på (eller tar igjen med) Thorvald Lerberg.
Den gang var det jeg som slaktet oppsetningen. Jeg gikk helt sikkert over streken i den forbindelse, men jeg står fast på at det var den dårligste forestillingen jeg noen sinne har sett, tatt i betraktning at det var kommunens offisielle markering. Også jeg fikk mange sinte svar og mailer fra de involverte, som selv vurderte dette som strålende. Jeg har ingen ting mot Håvard Rype, og forsvarer hans rett til å uttrykke seg kreativt, gjerne med pengestøtte fra arbeidsgivers budsjett. Det jeg etterlyser er at man i større grad erkjenner at pengestøtte til arrangementer i denne størrelsesorden, må fordre en viss kvalitet. Mitt poeng den gangen jeg skrev om jubileumsforestillinga, og Thorvalds poeng nå er at tekstene var svake. Underliggende mener jeg også at de som bevilger offentlige midler til denne typen arrangementer ikke er spesielt kompetente. Dette synes jeg vi skal få lov til å mene.
Når det er sagt, synes jeg Rype svarer godt for seg i debatten på Liernett. Det er ingen ting i veien for at en ansatt i Lier kommune søker pengestøtte, og Rivelsrud må gjerne støtte dette, om hun mener kvaliteten er god nok. Dog er det spørsmål om åpenhet og habilitet. Det ville vært ytterst interessant å se ei liste over alle som har mottatt penger over kulturbudsjettet det siste året, spesielt konsulenter. Jeg har ikke grunnlag for å si at det har skjedd noe galt, men tror alle parter ville være tjent med at retningslinjene for denne type subsidiering, habilitetsvurdering i saker der man bevilger til seg selv, venner og kjente, og ikke minst kritterier for tildeling var offentlig tilgjengelig. Alt dette er offentlig informasjon, og jeg kunne sikkert etterlyse det gjennom servicetorget. Det er litt jobb for den jevne mann, så om noen kompetente byråkrater legger ut ei lenke, ville det sikkert heve en eventuell videre debatt.
Til slutt har jeg lyst til å fike til politiker Drevdal. Liernett er registrert som mediebedrift i Brønnøysund. Selskapet leverer regnskaper, betaler sin moms og skatt, har en ansvarlig redaktør, har en formålsparagraf, har et styre som gjennomfører sine årsmøter og slipper alle kritiske røster til på lik linje. Hva mener du mangler for at dette skal kunne kalles presse? Skal det gjelde andre regler for Liernett enn alle andre bedrifter i kommunen, eller mener du alle lokale bedrifter med lav omsetning er hobbyprosjekter? Om det er avispapir du etterlyser, sendte Liernett ut over hundre tusen slike i 2007. Er det virkelig slik at man ikke får være vaktbikkje eller sette dagsorden i Lier? Når det gjelder adgang til arrangementer, er dette opp til arrangør. Om Roskildefestivalen ønsker å slippe inn ei lita nettavis fra Norge, eller om fotballforbundet vil ha dem på cupfinalen, eller om skolekorpset vil ha dem på julekonserten sin er opp til hver enkelt. I de to førstnevnte søkte Liernett på lik linje med alle andre og ble godtatt. Det er kanskje et poeng at Norges fotballforbund flere ganger har funnet Liernett seriøse nok til å kritisere kulturarrangementer av nasjonal interesse, mens du og trompetisten bruker tid på å hevde at nettavisa ikke er kompetent til å bedømme lokale arrangementer?
Rype prøver i alle fall å begrunne dette. Han skriver i et innlegg at man for å kalle seg avis, må ha ansatte journalister. Jeg går ut i fra at han mener fast ansatte, og at frilansere dermed ikke er kvalifiserte til å skrive om denne typen arrangementer - sorry Stein. Liernett har på sin hjemmeside opplyst at Thorvald er journalist, men Rype har rett i at dette ikke er hovedinntektskilden. Han skriver også noe om kildekritikk, hvilket er et godt poeng. Dog er saken han lenker til, ikke en reportasje, men betraktninger og St. Hallvardmyten og musikkspill generelt. Dette er en essayistisk tekst, og kravet til kilder er ikke som det ville vært i for eksempel en artikkel.
Jeg var selv i mange år en av dem som gikk gratis inn på kulturarrangementer i bygda. Jeg har for eksempel vært rundt 50 ganger på Liungbanen, og burde skylde Liungen rundt 2500 kroner. Jeg tror jeg har sett Hennummusikken 7 ganger, Sylling og Oddeval skolekorps omlag like mange, Ups and downs 5 ganger, og så videre og så videre. Jeg har med det spart meg selv for titusenvis av kroner i inngangsbilletter, selv om jeg alltid har betalt for kake og kaffe. Jeg håper ingen nå ser sitt snitt til å etterfakturere meg dette. Det ville fått enda større konsekvenser for Thorvald som har drevet med dette i 20 år. Jeg tror han ville slite med å gjøre opp for seg.
Det som etterlyses er vel egentlig bare åpenhet om bruk av offentlige midler og retten til å kritisere profesjonelle kulturarrangementer? Når selv jeg klarer å trykke ut mer enn 1200 ord om dette, hadde kanskje mye tid vært spart om noen, for eksempel kultursjefen, kunne gjort rede for dette med en gang?