Reisebrev fra Bloody beach - del 2

Kommentar av Rune Elven
De siste ukene har media der hjemme flommet over av dramatiske historier om nordmenns møte med solfylte Bulgaria. Jeg er ikke på selve åstedet, men befinner meg allikevel mye nærmere Sunny Beach enn Akersgata.
Fra min nåværende posisjon har jeg prøvd å følge med på det som skjer, både i norske og Bulgarske medier.
Det begge nasjoner er skjønt enige om, er at ofrene stort sett har vært møkk fulle tenåringer på vei hjem til hotellet alene. Der slutter enigheten. I alle fall fokuserer man på forskjellige ting. VG påstår at de aller fleste har blitt utsatt for grov kriminalitet, Bulgarske aviser skriver om forsikringssvindel i stor stil.
For å ta det siste først. I følge Bulgarske medier, har flere ungdommer anmeldt tyveri av penger og pass, for så å noen dager senere sjekke inn på flyplassen med det samme passet. Noen er blitt utsatt for vold, men de var uten unntak hinsides beruset og startet selv krangelen.
Norske medier har fokusert på at drosjenæringen her står bak mye organisert kriminalitet. Ungdommer som tar drosje hjem fra nattklubber, blir regelrett ranet med vanvittige taksiregninger. De summene jeg har lest om i norske medier, er i alle fall som ran å regne. Taksten her er rundt regnet 2 kroner pr. kilometer – pluss 6 kroner for hvert timinutt drosja står stille.
Alt i alt, ser det for meg omtrent ut som Hemsedal i påska, med den forskjellen at politiet ikke er all verden effektivt. Det er klart det er fristende å loppe en møkk full jypling for 100 levva. Dette er minst ei ukelønn for en drosjesjåfør som her jobber 12 timer om dagen 6-7 dager i uka, og sjansen for å bli tatt er ikke spesielt stor.
Det har naturligvis skjedd en del uheldige episoder i området, men jeg betviler sterkt det bilde spesielt VG gir. De har laget seg en tese, og alle som er villige til å bygge opp under denne, får uten videre bildet sitt i avisa og full støtte for historia. Jeg sier ikke at alle ljuger, men at dette er utrolig spekulativt. En sekstenåring er på første utenlandstur uten mamma og pappa. Han eller hun havner i trøbbel, og kan enten innrømme overdrevet alkoholinntak og kranglete oppførsel, eller bli offer i VG sin sommerkampanje.
En ting kan jeg i alle fall avvise som tull. Det hevdes at ingen her er høflige. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Jeg er til daglig omgitt av et utrolig gjestmildt folk, og kan ikke få skrytt nok av servicen og standarden. Selv har jeg fått et hotellrom, som er det fineste jeg noen sinne har bodd på, og hotellet hjelper meg vennlig med alt jeg måtte be om. Hvordan dette hadde stilt seg om jeg var dritings, kranglete og lett paranoid vet jeg ikke, men slik det er nå har jeg ingen ting å klage på.
Konklusjonen her er at Agurkenes tid er forbi. Sommeren pleide å være tida for hyggelige og litt pussige saker. Dette var naturlig, da mange profesjonelle var ute i ferie, og vikarene holdt hjula i gang. Nå er det dessverre samme fremgangsmåte som resten av året. Man skal ha noen dampende skandaler man kan melke hele juli. I år var det Sunny beach og Tour de France. Hvorfor denne skandalen i sykkelsportens helligdom? Er det fordi 3 av mer enn 150 testet positivt? I så fall var siste VM i nordiske grener vel så ille. Det er en trend at man nesten skriver nyheten før den skjer, og så snakker med alle som er villige til å bekrefte ens egen påstand. Samtidig er journalistyrket kjempepopulært og konkurransen beintøff. I tillegg er mer eller mindre alle de store norske avisene ute i hardt vær hva inntjening angår. Hadde det vært mulig for Drammens tidende å spørre en gråtende fireåring om ”hvordan det føles at barnehagen brenner ned”, for så å trykke et opplagt redigert svar og bilde, før i tida?
Så får spørsmålet bli hvem som har størst troverdighet når regnskapet skal gjøres opp. Er ungdommene de samme som river ned Hemsedal hver påske og blir fysisk kastet ut av Sverige etter samme høytid, eller er det stort sett hyggelige og ansvarsfulle barn som drar alene på fylla i syden? Det er det naturlig nok vanskelig å svare på, men om man kombinerer Hemsedalsånden med Sydlig alkohollovgiving er det kanskje ikke rart at det blir trøbbel. I Hemsedal har forresten VG bestemt at det er ungdommen som er problemet.
Nå får jeg prøve å komme meg uskadet til lunsj.