Lev med og i tiden
Ukens petit er ved Rune T. Berg
I dag har de aller fleste av oss det vi trenger av ting og tang og mer til. Det vi vel skulle ønske oss mer av er tid. For er det noe vi klager over, så er det mangel på nettopp dette. I takt med vårt høyteknologiske postmoderne samfunn der alt stadig går raskere, føles det paradoksalt nok som om uker er korte som dager, dager korte som timer og timer korte som minutter. Men men, det er vel bare å innfinne seg med at vi lever i et hundredelssamfunn der ekspresso’n i pappbeger på vei fra et sted til et annet har erstattet trakterkaffen i porselenskopp på kafeen på hjørnet.
Det går bokstavlig talt klokkeslag i klokkeslag for noen og enhver av oss, og selv om vi aldri så mye skulle ønske en timeout fra tid til annen, så går sekundviseren ubønnhørlig videre. Tenk om vi derimot kunne kjøpe oss tid! Det hadde vært noe det. Hadde den vært til salgs i butikken, er jeg sikker på at det er nettopp dette vi ville investert våre sparepenger i. Da kunne vi snakket om at tid er penger da.
Et lite tankeeksperiment. Forestill deg at du har en rik onkel i USA som hver morgen setter inn 86 400 kroner på bankkontoen din. Fantastisk, ikke sant? For penger er vel av og til en mangelvare det også… Men denne onkelen er såpass kjip at han hver kveld tar tilbake de pengene du ikke har brukt. Hva ville du da ha gjort? Brukt så mye og helst alt i løpet av dagen selvfølgelig!
Tro det eller ei, men vi har faktisk en slik tidsbank. Og det er ikke et tidsfordriv av et tankeeksperiment en gang. For hvert eneste døgn i løpet av livet får vi gratis utdelt 86 400 sekunder som kan brukes til hva vi vil. Men tidsbanken er kjip den også, for hver kveld er bortkastet tid tapt for alltid. Vi kan nemlig ikke spare oss opp tid og få tidsrenter for fremtiden selv om det nok ville vært ønskelig.
Når alt kommer til alt hjelper det derfor ikke å sutre så mye over tiden, for det er vel nå slik at ”tiden strekker til for den som bruker den” som Leonardo da Vinci uttalte en gang. Vi får med andre bare gjøre det beste ut av det, og ta vare på og bruke vår dyrebare tid så effektivt som mulig til det vi må og ikke minst det vi har lyst til.
Det handler om å gjøre den tilmålte tiden din så minneverdig som mulig for både deg selv og
Det handler om å gjøre den tilmålte tiden din så minneverdig som mulig for både deg selv og de rundt deg. Kanskje bør vi bruke mindre tid til å klage generelt og på manglende tid spesielt, og heller forstå verdien av det å leve med og i tiden. Fritt gjenfortalt leste jeg en gang: At man for å forstå verdien av et år, kan spørre en som har fått beskjed om at han maksimalt har et år igjen å leve. At man for å forstå verdien av en måned, kan spørre moren til et barn som er født for tidlig. At man for å forstå verdien av en dag, kan spørre en som bare har en dag igjen av ferien. At man for å forstå verdien av en time, kan spørre to nyforelskede personer som snart skal treffes. At man for å forstå verdien av et minutt, kan spørre den som akkurat kom for sent til bussen. At man for å forstå verdien av et sekund, kan spørre den som akkurat unngikk en trafikkulykke. At man for å forstå verdien av et hundredels sekund, kan spørre 100-metersløperen som bare fikk sølv.
Spør du meg, anbefaler jeg at du i helgen tar deg en skitur i marka, for er det et sted verden og den følte tiden står stille for meg, så er det ute i den vinterkledde Liernaturen. Ha en riktig god helg! Og pass på at du tar ut og nyter alle lørdagens og søndagens 172 800 sekunder fra tidsbanken.