Historier til ettertanke

Ukens petit er ved Sindre J. Nordengen

Til jul fikk jeg boken Idas dans, som er ført i pennen av forfatteren og moren til den kreftsyke datteren Ida. Boken tok for seg en usigelig trist skjebne om en tapper og fryktløs jente som kjempet for livet til siste slutt. Den handlet om å leve og gripe dagene. Mange tror vel at man drukner og sorg og fortvilelse når man blir gitt opp og legene ikke kan tilby mer hjelp. For de som rammes, er det ofte motsatt. De griper dagene og mulighetene, og selv om det føles meningsløst og brutalt gjør de hver dag spesiell og unik. Boken gav meg mye næring til ettertanke. Ikke bare er den basert på en virkelig hendelse, om vanlige mennesker som deg og meg, men den sier også noe om hvor skjørt livet er.

Det har snart gått fire år siden boken ble publisert, og ytterligere fem siden Ida ikke lenger var iblant noen på denne jord. Selv vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert hvis jeg eller en av mine nærmeste ble rammet av en hissig, uhelbredelig, kreftsykdom. Det er utenkelig at noe sånt rammer meg eller mine, har jeg sagt til meg selv. Det samme sa Gunnhild Corwin, forfatter og moren til Ida. Livet er uforutsigbart. Det vet de fleste av erfaring. I løpet av hundredelssekunder kan en hverdag bli forandret for bestandig.
I disse dager er det saken om Regine Stokke som har opptatt meg. 17.åringen som har fått en uhelbredelig sykdom og er såkalt ”gitt opp av legen”. Regine har vært flere ganger intervjuet og avbildet i Dagbladet, og mange mennesker engasjerer seg i hennes kamp. Regine selv har ikke gitt opp og legen har til og med fortsatt å kjempe for og med henne.

Før kunne jeg klage over bagateller, nå har jeg lært meg å se forbi dem. Det å kunne stå opp, kle på seg, fungere og vite at man skal leve minst et halvt århundre til er virkeligheten for alle.
Det er viktig å ta vare på hver dag. Viktig å si at man er glad i sine nærmeste – det kan nemlig aldri sies for ofte. Det å leve i nuet er langt fra oppskrytt – det er viktig til enhver tid. Ingen har garantier for hva morgendagen vil bringe, og bør derfor benytte anledningen til å leve her og nå.