Uhelbredelig romantisk.

Ukens petit er ved Nina E. Johnsen, Gullaug.

I helgen hadde jeg den glede å være forlover for en kjær venninne ved hennes ekteskapsinngåelse.

. Det er først og fremst svært ærefult å bli forespurt om å fylle en slik rolle, i tillegg er det hyggelig å ta del i en så flott symbolsk handling på tett hold.

Imidlertid slår det meg i ettertid hvor uhelbredelig romantisk og sentimental jeg blir i slike situasjoner og jeg er garantert ikke den eneste!

I og med at alderen på både brudepar og forlovere ligger mellom 40 og 50 år, skjønner man fort at det verken er snakk om den første kjærligheten, ei heller den andre og alt det der. Likevel, det er akkurat like flott å være vitne til to voksne mennesker som finner kjærligheten som når den yngre garde gjør det.

Så når talen skulle skrives falt mang en lykke-tåre…(snufs) vel, vel, det hjalp jo greit å få lukt ut slikt sentimentalt skvip på forhånd, slik at forloverens tale ikke ble et eneste langt hulk. Men sukk, så nydelige de var.

Hilsen et uhelbredelig romantisk fjols, som i prinsippet mener at ekteskap slettes ikke er en nødvendig institusjon for å ivareta et godt parforhold.