Gamma og storbyen
For fire dager siden, sov jeg i ei gamme på Rørosvidda. Man kan nok ikke kalle det vidde der lenger, bjørkeskogen har tatt godt tak. Heldigvis var det ei skikke (...)
For fire dager siden, sov jeg i ei gamme på Rørosvidda. Man kan nok ikke kalle det vidde der lenger, bjørkeskogen har tatt godt tak. Heldigvis var det ei skikkelig gamme, ikke slik juksegamme vi ser her sørpå, men slik den skal være, i bjørk og torv.Nå sitter jeg midt i en millionby og koser meg på nettet. Kontrastene er tilsynelatende store, men det er utenpå. Det trekker jevnt fra byfjellet, nesten 3 kilometer over havet. Ute er det varmt. Jeg kjenner lukten av sur fabrikkrøyk. Det er ikke det samme som svartrøyk fra surbjørk, men jeg er vant til den. En mygg forviller seg inn og setter seg på bordet. Akkurat som i gamma.
Ei skikkelig gamme består først av at lag torv ytterst. Det er en meter tykt i bunn, litt tynnere på toppen. Så er det bjørkerajer, støttet opp met et reisverk av tykkere bjørk. I mellom skal det egentlig være never. Jeg har jukset, og brukt knottplast i stedet. Det får da være måte på – det tok meg to uker å spa torva, om jeg ikke skulle bruke ei uke av ferien på å skjære never og. Knottplasten er dyr og stygg, men til gjengjeld svært så solid. Alt står på sin egen vekt, ikke en eneste spiker bortsett fra den jeg henger stekepanna på når den ikke er i bruk.
Jeg la steingulv for to somre siden. Så snekret jeg brisker og la opp gjøre og grue. Nå kan jeg sitte der og ta en dram, mens et lårstykke godgjør seg over glørne og et lite knippe bekkeørret røykes i toppen av gjøra. Det er et godt liv.
I dag sitter jeg i storbyen. Rundt meg er det nesten 2 millioner mennesker på vei til og fra gjøremål som ikke krysser mine. Kanskje er det samme sak – om jeg fyrer i gamma i norsk natur, eller sitter i ei leilighet på toppen av mange andre leiligheter. Omgitt av blokk på blokk. De enser ikke meg, og jeg enser ikke dem. Noen ganger hiver jeg et stykke kjøtt på grillen, og åpner kokkens pils.
Det er bare posisjoner, og hodet mitt er i alle tilfeller et helt annet sted. Om jeg er det ene eller det andre stedet, dreier det seg om de samme tingene. Jeg gjør opp varme, hiver noe i panna. Mesker meg på god mat og siger hen i drømmer. I gamma kan jeg kikke inn i flammene og seile av sted til noe annet, dypere eller grunnere. I byen skrur jeg på tv’en og gjør det samme. Det spiller ikke noen rolle hva de viser, eller hva jeg ser. I morgen vil jeg ha glemt alt sammen. Så kommer en ny dag.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
