Bygdeborgen på fosskollen – egentlig en bygdeborg?
Som ett av kun fem kulturminner i Lier har bygdeborgen på Fosskollen en viss betydning for hvordan vi tolker fortiden. Det antas at folk fra sør i Lierdalen bygde en festning her om lag år 600 etter Kristus, og at denne beskyttet folk mot ytre fiender på slutten av den urolige folkevandringstida. Er dette egentlig bare spekulasjoner, eller kan man med sikkerhet si at det har ligget en bygdeborg her?
Med adgang fra Damtjern på Lierskogen ligger Fosskollen bygdeborg lett tilgjengelig. 700 meter på lett sti, er alt om skal til for å nå dit. Da borgen angivelig ble bygget var det ikke så enkelt, men fullt mulig å komme seg dit med folk og fe.
I Liers historie stÃ¥r det lite om borgen. Man mener at et jordet i underkant av kollen het borg, og at dette peker mot en bygdeborg pÃ¥ toppen. Dette er ikke umulig, men man mÃ¥ ogsÃ¥ ha i minne at en annen tolkning av det norrøne ordet âborgâ er âbergâ eller âfjellâ, hvilket heller ikke er ulogisk med tanke pÃ¥ den markante kollen i bakgrunnen.
Selve murene er tegnet inn pÃ¥ et kart satt opp pÃ¥ stedet. Det første som slo meg da jeg kom dit var at murene ligger i framhelling. Det betyr i praksis at man mÃ¥tte ha langt høyere murer enn om man bygde dem pÃ¥ flat mark. Ved Ã¥ bygge dem noen meter lenger inn ville dette problemet vært omgÃ¥tt. Det andre som slo meg var at en fiende kunne stÃ¥ pÃ¥ høydedraget øst for festningsverket og skutt/ kastet ting ned pÃ¥ forsvarerne. Denne høyden mÃ¥tte ogsÃ¥ forsvares. Jeg klatret opp og fant ut at den eneste enkle vei opp var i nord, og at det ogsÃ¥ her kan være rester av en mur â denne muren er ikke tegnet inn pÃ¥ kartet over anlegget, noe som er overraskende. PÃ¥ den ene siden styrker nok dette teorien om bygdeborg, men det peker ogsÃ¥ mot at det forskningsarbeidet som er gjort her ikke holder mÃ¥l.
Størrelsen pÃ¥ platÃ¥et er pÃ¥ kommunens plakater anslÃ¥tt Ã¥ være ideelt for formÃ¥let. I sør og vest er platÃ¥et uinntagelig â det er for bratt. I nord er det rester etter en mur, og i øst er det forholdsvis Ã¥pent! Om jeg skulle angripe et slikt anlegg hadde jeg helt klart kommet østfra (Lierbakkene). Her er det heller ingen rester etter mur, og ny tvil om âanleggetsâ opprinnelse er sÃ¥dd.
Om man tenker seg tilbake til år 600. Folk fra 10-15 gårder har flyktet til Fosskollen med dyr og verdisaker. Nede i bygda ser man en røverbande gå i land man forbereder seg på en beleiring. Det er lite sannsynlig at noen vil storme en bygdeborg. Hva er det største problemet for menneskene på Fosskollen? Vann, det finnes ikke en dråpe vann innenfor murene. La oss tenke oss at 100-150 mennesker med husdyr skal ha vann til å holde ut ei ukes beleiring. Det blir mye vann å bære, ikke minst å lagre. Mangelen på vann er kanskje mitt største ankepunkt til bygdeborgteorien. Hentet man vann i elva 500 meter østover? Kan man tusle ned dit etter vann, er det også mulig å angripe der. Om noen skal overbevise meg om at det har ligget en bygdeborg på Fosskolle må de vise meg vannet. Tilgang til vann er ett av sjekkpunktene historikere bruker for å påvise bygdeborger.
Et annet poeng er at murene er svært lave. Det er egentlig bare rester etter en mur, og et mulig steinbrudd. Hvor er resten av steinen? Har noen vært pÃ¥ Fosskollen og hentet kanskje en kubikkmeter store steinblokker og kjørt dem vekk? Lite trolig, det er langt enklere Ã¥ hente stein i bruddet vest for Damtjern, eller andre steder for den saks skyld. Ved andre borger har man ofte pÃ¥vist trekonstruksjoner. Man antar at en del av muren var av tre, og at det ofte var spisse pÃ¥ler som vanskeliggjorde et angrep â det er ikke tilfellet pÃ¥ Fosskollen. Man har faktisk bare pÃ¥vist en svært lav mur pÃ¥ om lag 40+20 meter. Hva denne muren egentlig har vært skal jeg ikke spekulere i, men Ã¥ kalle den bygdeborg er i beste fall litt vagt. Det at det har vært ânoeâ pÃ¥ Fosskollen betyr pÃ¥ ingen mÃ¥te at det har vært et festningsanlegg. Bygdeborger antas Ã¥ markere grensen mellom forskjellige omrÃ¥der. De ble ofte bygget i system, slik at flere borger utgjorde et felles forsvar av et omrÃ¥de. SÃ¥ er ikke tilfelle i Lier. VÃ¥r borg ligger isolert til, og markerer pÃ¥ ingen mÃ¥te noen grense. Den har heller ikke kontakt med eller utsikt til andre borger, og kan ikke settes inn i et større system.
Ofte lÃ¥ bygdeborgene pÃ¥ øyer eller nes. PÃ¥ Ãstsiden av Mjøsa ligger ni borger til forsvar mot Toten. Alle ligger pÃ¥ øyer og nes. I Lier er det muligens Drammensfjorden som er det mest aktuelle stedet for fiender Ã¥ legge til. Skulle jeg anlagt en borg, ville Gilhusodden og Lierstranda vært mer interessant enn Fosskollen som dekker nordover. Det skal ikke mye fantasi til for Ã¥ komme ubemerket pÃ¥ søndre Lier nordfra, og folk trengte nok atskillige timer pÃ¥ Ã¥ komme seg opp til Fosskollen.
Hva kan man konkludere med? Jeg skal ikke bombastisk avkrefte teorien om en bygdeborg på Fosskollen. Dog har teorien mange hull og få kilder som kan gi presise svar. Jeg har sendt en forespørsel til kulturkontoret (ettersom de har fabrikkert plakatmaterialet på stedet), men denne er ikke besvart.
Alt i alt mÃ¥ jeg konkludere med at steingjerdet pÃ¥ hytta er et like godt forsvarsverk som muren pÃ¥ Fosskollen. Beliggenheten er ulogisk, det er ikke sÃ¥ lett Ã¥ forsvare den som det kan synes, det finnes ikke vann der (hvilket det gjør bak steingarden pÃ¥ hytta). Den sÃ¥kalte bygdeborgen kan ikke settes inn i et systematisk forsvar av Lierdalen, og den avgrenser pÃ¥ ingen mÃ¥te et geografisk omrÃ¥de. Man kan ogsÃ¥ spørre om leia inn Drammensfjorden ikke var strategisk mer interessant? En mulig angriper kunne med letthet ta âborgenâ i besittelse før han angrep dalen, og om folk fikk flykte dit var det fortsatt mulig Ã¥ angripe. Det man sitter igjen med er et 60 meter langt steingjerde.
Kilder: Magnus/ Myhre Norges historie, Drammen 1993, bind 1, s.389-393. âKrigsminner i fredelige Lierâ, Lier kommune. âFem fredede kulturminnerâ, Lier kommune.
Fortsatt sliter vi med bildearkivet. Vi kommer med bilder til de tekstene som mangler dette så snart vi kan.