Bygdeborgen på fosskollen – egentlig en bygdeborg?

Som ett av kun fem kulturminner i Lier har bygdeborgen på Fosskollen en viss betydning for hvordan vi tolker fortiden. Det antas at folk fra sør i Lierdalen bygde en festning her om lag år 600 etter Kristus, og at denne beskyttet folk mot ytre fiender på slutten av den urolige folkevandringstida. Er dette egentlig bare spekulasjoner, eller kan man med sikkerhet si at det har ligget en bygdeborg her?

Med adgang fra Damtjern på Lierskogen ligger Fosskollen bygdeborg lett tilgjengelig. 700 meter på lett sti, er alt om skal til for å nå dit. Da borgen angivelig ble bygget var det ikke så enkelt, men fullt mulig å komme seg dit med folk og fe.

I Liers historie står det lite om borgen. Man mener at et jordet i underkant av kollen het borg, og at dette peker mot en bygdeborg på toppen. Dette er ikke umulig, men man må også ha i minne at en annen tolkning av det norrøne ordet ”borg” er ”berg” eller ”fjell”, hvilket heller ikke er ulogisk med tanke på den markante kollen i bakgrunnen.

Selve murene er tegnet inn på et kart satt opp på stedet. Det første som slo meg da jeg kom dit var at murene ligger i framhelling. Det betyr i praksis at man måtte ha langt høyere murer enn om man bygde dem på flat mark. Ved å bygge dem noen meter lenger inn ville dette problemet vært omgått. Det andre som slo meg var at en fiende kunne stå på høydedraget øst for festningsverket og skutt/ kastet ting ned på forsvarerne. Denne høyden måtte også forsvares. Jeg klatret opp og fant ut at den eneste enkle vei opp var i nord, og at det også her kan være rester av en mur – denne muren er ikke tegnet inn på kartet over anlegget, noe som er overraskende. På den ene siden styrker nok dette teorien om bygdeborg, men det peker også mot at det forskningsarbeidet som er gjort her ikke holder mål.

Størrelsen på platået er på kommunens plakater anslått å være ideelt for formålet. I sør og vest er platået uinntagelig – det er for bratt. I nord er det rester etter en mur, og i øst er det forholdsvis åpent! Om jeg skulle angripe et slikt anlegg hadde jeg helt klart kommet østfra (Lierbakkene). Her er det heller ingen rester etter mur, og ny tvil om ”anleggets” opprinnelse er sådd.

Om man tenker seg tilbake til år 600. Folk fra 10-15 gårder har flyktet til Fosskollen med dyr og verdisaker. Nede i bygda ser man en røverbande gå i land man forbereder seg på en beleiring. Det er lite sannsynlig at noen vil storme en bygdeborg. Hva er det største problemet for menneskene på Fosskollen? Vann, det finnes ikke en dråpe vann innenfor murene. La oss tenke oss at 100-150 mennesker med husdyr skal ha vann til å holde ut ei ukes beleiring. Det blir mye vann å bære, ikke minst å lagre. Mangelen på vann er kanskje mitt største ankepunkt til bygdeborgteorien. Hentet man vann i elva 500 meter østover? Kan man tusle ned dit etter vann, er det også mulig å angripe der. Om noen skal overbevise meg om at det har ligget en bygdeborg på Fosskolle må de vise meg vannet. Tilgang til vann er ett av sjekkpunktene historikere bruker for å påvise bygdeborger.

Et annet poeng er at murene er svært lave. Det er egentlig bare rester etter en mur, og et mulig steinbrudd. Hvor er resten av steinen? Har noen vært på Fosskollen og hentet kanskje en kubikkmeter store steinblokker og kjørt dem vekk? Lite trolig, det er langt enklere å hente stein i bruddet vest for Damtjern, eller andre steder for den saks skyld. Ved andre borger har man ofte påvist trekonstruksjoner. Man antar at en del av muren var av tre, og at det ofte var spisse påler som vanskeliggjorde et angrep – det er ikke tilfellet på Fosskollen. Man har faktisk bare påvist en svært lav mur på om lag 40+20 meter. Hva denne muren egentlig har vært skal jeg ikke spekulere i, men å kalle den bygdeborg er i beste fall litt vagt. Det at det har vært ”noe” på Fosskollen betyr på ingen måte at det har vært et festningsanlegg. Bygdeborger antas å markere grensen mellom forskjellige områder. De ble ofte bygget i system, slik at flere borger utgjorde et felles forsvar av et område. Så er ikke tilfelle i Lier. Vår borg ligger isolert til, og markerer på ingen måte noen grense. Den har heller ikke kontakt med eller utsikt til andre borger, og kan ikke settes inn i et større system.

Ofte lå bygdeborgene på øyer eller nes. På Østsiden av Mjøsa ligger ni borger til forsvar mot Toten. Alle ligger på øyer og nes. I Lier er det muligens Drammensfjorden som er det mest aktuelle stedet for fiender å legge til. Skulle jeg anlagt en borg, ville Gilhusodden og Lierstranda vært mer interessant enn Fosskollen som dekker nordover. Det skal ikke mye fantasi til for å komme ubemerket på søndre Lier nordfra, og folk trengte nok atskillige timer på å komme seg opp til Fosskollen.

Hva kan man konkludere med? Jeg skal ikke bombastisk avkrefte teorien om en bygdeborg på Fosskollen. Dog har teorien mange hull og få kilder som kan gi presise svar. Jeg har sendt en forespørsel til kulturkontoret (ettersom de har fabrikkert plakatmaterialet på stedet), men denne er ikke besvart.

Alt i alt må jeg konkludere med at steingjerdet på hytta er et like godt forsvarsverk som muren på Fosskollen. Beliggenheten er ulogisk, det er ikke så lett å forsvare den som det kan synes, det finnes ikke vann der (hvilket det gjør bak steingarden på hytta). Den såkalte bygdeborgen kan ikke settes inn i et systematisk forsvar av Lierdalen, og den avgrenser på ingen måte et geografisk område. Man kan også spørre om leia inn Drammensfjorden ikke var strategisk mer interessant? En mulig angriper kunne med letthet ta ”borgen” i besittelse før han angrep dalen, og om folk fikk flykte dit var det fortsatt mulig å angripe. Det man sitter igjen med er et 60 meter langt steingjerde.