Hva er galt med Drammen?

Drammens ufortjente mindreverdighets kompleks gir seg rare utslag, hevder Knut A. Andersen, som nå setter søkelyset på Buskeruds hovedstad

- Norges største veikryss, hevdet mobbende Oslofolk, slik storbymennesker i mange land ofte snakker nedlatende om mindre nabobyer. De føler seg visst bedre da. Har man dessuten noen helger sittet i nærmest stillestående bilkø gjennom byen, kan forakten nå uante høyder. Drammen ble for sin del heller ikke mer tiltrekkende av å måtte tåle ubegrenset gjennomgangstrafikk år etter år.

Etter at den store bybrannen i 1866 hadde rasert mye av bebyggelsen på Bragernes, ble kvartal etter kvartal med halvannen etasjes hus reist i all hast. Det så nok ganske harmonisk ut i starten. Senere er mange av husene erstattet av små og store nybygg, som oftest tilfeldig plassert i kvartalene. Da man kom på bevaringstanken, var det for sent.

Langvarig mobbing har satt sitt preg på drammenserne. Det ser man på deres ofte overivrige forsøk på å styrke byens anseelse. Det er et svært så menneskelig trekk å ville beundres, og drammenserne er intet unntak. Håpet om større anerkjennelse har blant annet medført iherdige og omfattende forsøk på å finne ut hvordan man skal få utlendinger til å legge ferien til Drammen. Gjerne mest mulig av ferien, og slett ikke hvilke som helst utlendinger.

Det er nemlig ikke likegyldig hvor folk kommer fra. Mens det for femti år siden var tilstrekkelig med noen danske teltturister, må man i dag minst komme fra Japan eller Kina for å bli gjenstand for samme oppmerksomhet. Til gjengjeld vil et vennlig utsagn fra en imponert japaner eller kineser oppveie for minst et par dusin oslofolks nedlatende bemerkninger.

Et høydepunkt ble nådd da noen for ti års tid siden oppdaget at det rundt 1880 gikk et par båtlaster med arbeidssøkende buskerudfolk fra Drammen til Hawaii. Derfor ville man på fullt alvor sende en delegasjon fra Drammen til de solrike stillehavsøyene for å markedsføre byen som reisemål for utvandrernes etterkommere. I siste liten oppdaget noen at reiselivsdelegasjonen kanskje var større enn målgruppen. Jordnære drammensere, og slike er det heldigvis mange av, glemmer heller ikke de like virkelighetsfjerne som kostbare fremstøtene for å gjøre Drammen til cruisehavn for få år siden.

Nå for tiden arbeides det iherdig med å finne et slagord som skal få folk til å kikke beundrende mot byen og legge alle etablerte motforestillinger til side. Det mangler ikke forslag. Uheldigvis er de fleste gode slagord allerede tatt i bruk av en eller flere byer.

Slagordkonkurranser har gitt vekslende resultat, og det beste forslaget er kanskje ”Elvebyen Drammen”, for ikke i noen andre norske byer av litt størrelse, ikke engang i Trondheim, har en elv en så sentral og dominerende plass. Så nær og så synlig for så mange.

- Men Drammen er jo så mye mer enn elven, sier skeptikerne, og dermed er rabalderet i gang igjen. Da kommer de altomfavnende og intetsigende slagordene som ”det beste for de fleste” og ”trivselsbyen”, for bare å nevne et par eksempler.

Slagord forteller litt om hvordan man vil bli oppfattet og et håp om beundring. Haken er at når man ønsker å bli beundret, er prisen ofte at man signaliserer at andre ikke er fullt så mye verdt som en selv. Og akkurat det sitter rimeligvis langt inne hos den som forventes å beundre.

I løpet av de siste årene synes imidlertid en stor sannhet å ha gått opp for den lokale folkesjelen: At det viktigste er at drammenserne selv trives om byen, ikke er hva andre mener. For det er en mager trøst om turistene trives, hvis folk flest ikke gjør det. I senere år har byen heldigvis tatt store og vellykte grep som har løftet dens anseelse blant egne innbyggere og dermed forårsaket et stort antall lett måpende utenforstående.

Det går an å glede seg over noe i livet helt uavhengig av om andre beundrer eller savner det man gleder seg over.

Jeg håper drammenserne gjenvinner enda mer av selvtilliten i tide til det store byjubileet i 2011. Byen er en perle som ved fortsatt innsats vil skinne mer for hvert år.

Hvem skulle tro at dette var Drammen?