Mandag begynner skolen
Dessverre har den gode feriefølelsen i år blitt forstyrret medienes elendighetsbeskrivelser av norsk skolehverdag. Så hvordan er den gode skolen? Vi henger oss på debatten og oppfordrer deg til å gjøre det samme.
Like før jul skjedde noe uvant på jobben. Jeg ble bedt av arbeidsgiver å skrive noe om hva jeg mente om tilpasset undervisning. Det kom litt bus på. Jeg kan ikke huske sist ledelsen viste interesse for hva jeg mente om forhold på arbeidsplassen.
Riktignok har jeg fyrt løs ved en del anledninger og vel neppe lagt bånd på meg når det gjelder å komme med det jeg hadde på hjertet. Som oftest har sparkene fra min side vært rettet oppover i systemet, men som pedagog har jeg nok større gjennomslagskraft hos oppløpne tenåringer enn hos folk på kommandobrua.
Henvendelsen fra ledelsen kom på en tid da det ellers var mye å gjøre, men jeg ryddet unna rettebunker og tok fatt på oppgaven. Det gjaldt å finne en god begynnelse, en punch-line som kunne sette ledelsen i riktig modus, få den til å føle en viss uro over hva den hadde i vente.
"Lincoln", tenkte jeg ”The Gettysburg Address” der han med ordene "A House divided against Itself cannot stand” begrunnet hvorfor det som senere ble kalt Den amerikanske borgerkrigen var en historisk nødvendighet. Dermed var jeg i gang. Og jeg merket hvor godt det gjorde en gang å kunne komme til orde.
Om jeg før hadde ment at ledelsen i stor grad hadde vært døv i forhold til råd fra grasrota, hadde jeg plutselig et visst håp om at det sto bedre til med synsevnen. Nå skulle den få det svart på hvitt. Var det etter alle avisskriveriene gjort en åpning for å slippe til grasrota? I nødens stund spiser selv fanden fluer, og kanskje var det jeg opplevde nå en erkjennelse av at det kunne være lurt å lytte til grunnplanet ,les klasserommet, der elever og lærere står mot hverandre eller skulder ved skulder, alt etter som.
Jeg har hatt mange flotte kolleger, kreative og intelligente og med holdninger som hvis de ble overført til elevene, ville være et bedre fundament for et godt liv enn time etter time med lesedrill, eller betydningen av forskjellen mellom da og når, og det i en ungdoms mest formative tid. Men det har blitt færre av dem.
Lærerne har i stigende grad blitt mer autoritetstro De godtar det som kommer tjenestevei ovenifra, og derfra har de kommet mye de siste åra. Nå er plutselig læreren blitt den viktigste faktoren i skolen, planene, visjonene og strukturen er kommet i annen rekke. Det er ikke så sikkert du greier jobben selv om du har en plan.
Men om dette fokuset på læreren er et forsøk på å finne de skyldige for miseren i norsk skole, eller et ønske om å gi en lavstatusgruppe selvtilliten tilbake, er det for tidlig å si noe om. Jeg avventer resultatet av mitt forsøk på å påvirke. Og får jeg en begrunnet tilbakemelding, positiv eller negativ, vil den uansett ”boost my ego”, og kommer selvtilliten, følger motivasjon, som igjen skaper entusiasme. Og kommer entusiasmen tilbake, er norsk skole reddet.
