De vanskelige bildene

I et par år har jeg tatt bilder på juleballet på Tranby og lagt dem ut på Liernett.

Slike bilder er godt stoff og elevene ”elsker" dem. Jeg har vært skeptisk til å gjøre det ettersom det sies at Lier kommune skal ha laget retningslinjer for hva som kan publiseres av f. eks. skoleelever. Nå er det ulike oppfatninger av hva som kan legges ut, og derfor unnlot jeg i fjor å legge ut bilder i det hele tatt.

Heller ikke skoleledere synes å være enige om hva vi kan fotografere og legge ut på nettet. Jeg kan ikke huske å ha mottatt noen klare regler om hvordan jeg skal forholde meg i forhold til fotografering, men informasjonsstrømmen er kolossal for tida, og mye kan ha unnsluppet min perforerte hjerne. I år gjorde jeg det igjen, la ut et hundretalls bilder fra ballet, få var av enkeltpersoner. De fleste bildene tok jeg av elever gruppevis mot en hvit bakgrunn. Jeg mener også at det var klart at bildene kunne risikere å havne på Liernett. Mange av elevene er 15 år og mer.

Jeg redigerte bildene og foretok en viss sensur etter eget forgodtbefinnende. Bildene havnet etter få timer på lesertoppen i avisen. De lå ute omtrent 48 timer før rektor ba meg fjerne dem fordi hun hadde fått foreldrereaksjoner. Det fantes altså retningslinjer som gjorde det ulovlig å fotografere elever uten foreldrenes tillatelse. Jeg ba om å få navnet på vedkommende som hadde ringt, men det var ikke nødvendig, mente hun, ettersom jeg ikke hadde tillatelse til å ta bilder. Greit nok. To minutter senere var bildene borte fra nettet.

Dermed åpnet jeg for en leserstorm. Å se bilder fra juleballet er en populær aktivitet blant elevene ”dagen derpå”, og best er det på Liernett der bildene er tligjengelige for alle. Nå er de borte, og noen reaksjoner på det ligger på kommentarsida. Det  har også kommet reaksjoner på skolen, og jeg har for noen blitt den "stygge ulven" som altså har fjernet bildene.

Nå har jeg gjennom årene tatt mange bilder av elever, i klasserommet, på turer og andre steder vi har vært sammen om en eller annen aktivitet. Bildene har jeg gjerne publisert sammen med en passende tekst. Til nå har jeg bare fått positive reksjoner på virksomheten.

Jeg har søkt på nettet for å finne klare regler for publisering av bilder. Sant å si synes jeg mye er uklart.
Med Muhammed-debatten friskt i minne, er det kanskje all grunn til å være forsiktig. Bilder brukes i all form form for markedsføring. Ikke minst av skoler som gjerne ikke nøler med å ta kontakt med pressen hvis det i klasserommet har skjedd saker som kan virke positivt på omdømmet. Og jeg vet sant å si ikke om journalister som kommer innom for å ta bilder på skolen, alltid har søkt om tillatelse fra elevenes foreldre.

Elevene selv synes å ha et avslappa forhold til problemet. Ikke fordi de gir blaffen i hva som avbildes, men de tar seg ofte ikke så høytidelige, og de er vokst opp i et samfunn der bilder i stor grad har overtatt for tekst.

Det er heller ikke mange eksempler på at elever har misbrukt muligheten til å ta bilder av alle overalt med mobilen - som elever langt ned i småskolen ser på som en forlengelse av seg selv. Det er ofte først når noe blir forbudt, det blir morsomt og utfordrende. Et bilde er som regel bare et bilde og ikke noe mer. Sjelen har etter hvert blitt et relativt begrep, og selv med de nye digitale mediene er det vel ingen som ved sine sine fulle fem vil hevde den kan fotograferes.

Her for en tid siden studerte jeg klassebilder fra slutten av 1800-tallet. Alle elevene så alvorlige og nærmest triste ut. Lærerne virket truende og lite glade. Jeg tror ikke det forteller hele sannheten om allmenntilstanden i skolen for mer enn hundre år siden; like lite som smilende og glade elever i pene antrekk på juleball, er helt dagligdagse i norsk skole i dag.
Jeg håper mange vil gi sitt besyv i denne saken og være behjelpelige med å trekke grenser for hva som er lovlig å publisere.
Liernett er vidåpen.

Jeg gjør oppmerksom på at ingressbildet bare er et bilde, et bilde, et bilde., et bilde, et bilde........................