Kuvending av statsråden
- Så er det skjedd igjen. Undervisningsministeren skal reparere på valgfagene i ungdomsskolen, skriver ukens gjesteskribent i en kommentar til en kronikk som ble publisert i flere av landets aviser denne uken.
Ukens gjesteskribent har arbeidet som lærer på ungdomstrinnet i over 30 år.
- Selvsagt skal det skje som et hastverksarbeid og innføres allerede til høsten. Læreplanene vil være ferdig like før skolestart. Et naturlig spørsmål blir da: Hva med lærekrefter, ressurser til å drive med fagene og elevenes valg? Valgene burde ha vært gjort før skolen starter opp.
Et sånt hastverksarbeid må bli dårlig, og skolene og elevene vil støte på store problemer med å få valgfagene til å fungere.
For å gå litt historisk tilbake og se på valgfagene i ungdomsskolen, så ser en en utvikling som går fra 8-10 valgfag for en 30 år siden og fram til reformene om bortfall av de fleste valgfagene. Innføring av obligatorisk språkfag nr 2, og dermed avspisning av populære valgfag, gjorde skolehverdagen vanskelig for de umotiverte elevene og de som heller ikke var motivert for teoretiske fag. Var det noe rart at det ble mye uro i skolen?
Vi som jobba i skolen den gang, så hvilken veg utviklingen ville gå..
I dag sier utdanningsministeren at hun har hatt høringer med elever og lærere om valgfagene.
Vi ble ikke forespurt engang, ei heller elevene, selv om vi lærere registrerte resignasjonen hos elevene. I så måte er jo høringen bra, men hvorfor skulle reformene ødelegge mye av skolegangen for mange elever over mer enn en 10 årsperiode?
Halvorsen sier etter høringen at man ønsket seg mer praktiske fag og mer variasjon i undervisningen. Er det noe nytt? Skulle tro at skolen i alle år har bestrebet seg på å variere undervisningen.
Vi hadde tresløyd, metallsløyd, treninglære for idrettsfag, skolekjøkken med mye praktisk tilrettelagt undervisning, tegneforming og musikk, teori og samspill!
Å innføre revy og teater representerer ikke noe nytt. Svært mange skoler setter opp revy og teater som prosjektarbeid. Der fikk alle elevene arbeide på tvers av evner og anlegg og nå et mål som et lagarbeid. Elevene var oppglødde og motiverte hverandre.
Altså blir det unødvendig som valgfag, og gruppene blir for små og man når ikke de målene man setter seg.
Den største bøygen for skolene blir at valgfagsspredningen blir for stor, det mangler kompetente lærekrefter, og elevene må gjøre omvalg, noe som vil skape irritasjoner. Hva med ressurser for de rent praktiske fag som, for eksempel, tresløyd og skolekjøkken?
Forskningsprosjekter er forslått som valgfag. Ja, hva slags forskning skal det være? Begrepet er ganske utfordrende og fører lett til at elevene blir lurt til være med på noe som de ikke vil mestre. Å forske er et ganske utfordrende begrep. Er det å lure elevene til å bli med på noe som de ikke vil få noe ut av? Tror de som driver med forskning vil steile når de hører dette!
Å utvide valgfagene er utmerket! Men – i begynnelsen er det lurt å begrense antallet til å gjelde praktiske fag og emner. Det er den delen av elevmassen som er lei alt det teoretiske og er dårlig motivert for skolen slik den er blitt som bør få tilbudet først og fremst. Elever som satser på allmennfag på videregående, bør stå på med de teoretiske fagene og har for det meste nok med det. Å hjelpe de dårlig motiverte elevene med flere praktisk anlagte valgfag og dermed større trivsel, vil kanskje føre til mindre frafall på praktiske linjer i videregående. Men planene for de praktiske fagene i videregående skole, er en annen historie denne gangen.
Som bakgrunn for min kommentar er at jeg har erfart den ulike elevmassen som finnes her og som må tas på alvor.
Det som Halvorsen nå foreslår, kan vel på en måte kalles en kuvending for ungdomsskolen!