Forfatterne strømmer til Tranby

Nå var det Erna Osland som var innom, og Tranby bibliotek var vert.

Forfatterens bøker hadde alt ei ukes tid ligget lett synlige i biblioteket. Og både på døra og på disken var arrangementet bekjentgjort, som jo er åpent for alle. Likevel var det bare 9.klassene ved Tranby skole og interesserte lærere som var til stede på de to seansene.

David Rivelsrud, Jorun Aasland, Lars Kolle, Erna Osland og Hilde Fallet

Rammen rundt besøket var holdt i tradisjonell stil. David Rivelsrud sto for det musikalske, spilte keyboard og dirigerte skolekoret. Konferansejobben tok elevene seg av og leste dessuten høyt fra forfatterens bøker. Og det er nok å ta av. Flere enn tredve har det blitt, barne -og ungdomsbøker. Og ettersom Osland er utdannet lektor har hun hatt god anledning til å bruke klasserommet til å kvalitetsteste egne verk. Men bøkene hennes har vunnet anerkjennelse langt utover egne elevers klasserom. Hun har fått en rekke priser – Brageprisen fra 1999 og nynorsk barnebokpris fra 1995 er blant de gjeveste. Hun mener forresten at ”Villanden” av Ibsen egner seg godt på barnetrinnet, noe som vel forteller mer om Oslands formidlingsevne enn Ibsen som forfatter.

Hun knekket tidlig skrivekoden, og gjorde det så grundig at hun for lengst har kunnet frigjøre seg fra klasserommet og være forfatter på heltid. Likevel reiser hun altså rundt for å lære skoleelever knepene som skal få dem til å kunne ordlegge hverdagen på en måte som gjør den interessant for andre. Foran litt fredagstrøtte niendeklassinger på Tranby bibliotek var det en utfordring. Og kanskje særlig ettersom elevene gjennom stadige repetisjoner fra kateteret har blitt drillet i det å skulle knekke skrivekoden. Mange skjønner rett og slett ikke hensikten med å skrive litterære tekster utover det at det kan belønnes med god karakter til eksamen.

Likevel har skriveopplæringa resultert i at vi blant dagens elever finner en del gode novelleforfattere, særlig på jentesida. For det er jo jentene som følger med i timen. Så hva kan en forfatter bidra med til elever som stort sett kommunisere via mobiltelefon eller chatter på Internett med et formverk skrelt ned til et minimum der bare budskapet teller. Akkurat det var litt av Oslands problem ettersom det hun bedrev foran elevene fikk mer og mer preg av repetisjon fra kateteret uten passiviserende skriftlige oppgaver.

Å lese tar tid, å skrive er enda mer tidkrevende. Blir du for opptatt med slikt, sakker du akterut mens begivenhetene flyr forbi. Og du kan lett bli stemplet som nerd. For mange det en for høy pris å betale for å vise litterære interesser.
Det kan virke som om skrivekoden i dag er forandret. og utfordringen både forfattere og lærere som ønsker å være on-line med elevene må forholde seg til en ny formel og foreta visse justeringer i innkodingen? Kanskje vi skal overtale til ungdommen selv å knekke den koden? Eller er det slik at de alt har den, men at vi litt oppe i åra som ikke greier å lære den? Vi er spente på hvor mange eleversom faktisk kommer til å lese ei eller flere bøker av gjesteforfatteren – og det på nynorsk.
Så tok Osland flyet tilbake tilbake til Bergen, og vi gjør oss klare for en ny forfatter – enten det blir fra Den kulturelle, skollesekken, fra biblioteket eller Tranby skole.